I den lille bygda Nesflaten i Suldal kommune har innbyggerne tatt saken i egne hender for å motvirke den nasjonale trenden med fraflytting fra distriktene. Gjennom et privat initiativ, finansiert av egne midler og drevet av frivillighet, kjøpes tomme hus opp for å leies ut til barnefamilier. Målet er å sikre et levende lokalsamfunn og nok elever til den lokale skolen, helt uten å be om statlige overføringer eller kommunale redningspakker. Dette står i sterk kontrast til den vanlige tilnærmingen der man roper på politiske tiltak og skattefinansierte løsninger for å løse lokale utfordringer.
Dette er et klassisk eksempel på hvordan privat initiativ og frivillig samarbeid kan løse komplekse samfunnsproblemer mer direkte og effektivt enn tungrodde, byråkratiske systemer. Mens Distrikts-Norge ofte preges av en avhengighetskultur hvor løsningen forventes å komme ovenfra – gjennom subsidier, øremerkede midler og nye offentlige arbeidsplasser – demonstrerer Nesflaten kraften i sivilsamfunnets rolle i samfunnsbygging. Initiativet er en direkte markedsmekanisme: lokale aktører med inngående kunnskap om behovet bruker egen kapital for å skape et attraktivt tilbud som møter en spesifikk etterspørsel fra unge familier som ønsker seg bort fra byene.
Fra et liberalistisk perspektiv er dette en inspirerende historie om individuelt ansvar og lokalt eierskap. I stedet for å akseptere en passiv rolle i møte med demografiske endringer, tar innbyggerne kontroll over sin egen fremtid. De viser at et lokalsamfunns vitalitet ikke avhenger av overføringer fra sentrale myndigheter, men av handlekraften til enkeltmenneskene som bor der. Mens statlige distriktspolitiske tiltak ofte fører til kunstig åndedrett og ineffektiv ressursbruk, representerer dette en bærekraftig modell basert på reelle behov og privat risikovilje.
Nesflaten i Suldal har kjøpt opp flere hus i bygda for å tiltrekke barnefamilier og stoppe fraflytting.
Konsekvensene av et slikt privat initiativ er utelukkende positive. Det skaper ikke bare boliger, men også en forsterket følelse av fellesskap og optimisme. For markedet viser det at private løsninger kan være mer dynamiske og tilpasningsdyktige enn offentlige reguleringer. Ved å tilby rimeligere boliger enn i pressområder, utnytter lokalsamfunnet sitt komparative fortrinn. Dette er en modell som andre fraflyttingstruede bygder kan lære av – en påminnelse om at effekten av frivillighet og privat kapital ofte overgår statlige inngrep i effektivitet og langsiktig verdi.
Liberalistisk Allianse Norge
