Norges situiasjon med arbeidsledighet gjenspeiler dype strukturelle problemer forårsaket av overdreven statlig kontroll. Arbeidsledigheten på 4,2 % i desember 2024, sammen med en økende ungdomsledighet på 12,7 %, viser hvordan byråkratiske restriksjoner og sentralisert utdanning svikter norske arbeidere. Markedsbaserte løsninger, inkludert reduserte reguleringer, privat involvering i utdanning og åpenhet for utenlandsk arbeidskraft, tilbyr klare veier fremover. Det er på tide at Norge omfavner økonomisk frihet og lar det frie markedet vise vei til velstand.
Norge har lenge hatt en relativt stabil sysselsetting, men de siste tallene tegner et bekymringsfullt bilde av arbeidsmarkedets helsetilstand. Den sesongjusterte arbeidsledigheten har steget til 4,2 % i desember 2024, noe som er det høyeste nivået siden april. Denne urovekkende trenden gjenspeiler hvordan overdreven statlig inngripen og byråkratisk byråkrati har hindret vår tradisjonelt robuste økonomi.
De økonomiske konsekvensene av denne utviklingen kan ikke ignoreres, ettersom vi er vitne til en perfekt storm av utfordringer. Sysselsettingsraten har sunket til 69,1 %, og 35 000 færre nordmenn er i arbeid sammenlignet med de foregående månedene. Mest bekymringsfull er ungdomsledigheten, som har steget til 12,7 % – et tydelig tegn på at regjeringens politikk svikter den yngre generasjonen. Siden 1980-tallet har landet vårt hatt en gjennomsnittlig arbeidsledighet på 4,07 %, noe som gjør dagens tall spesielt bekymringsfulle.
Nasjonen vår står overfor flere strukturelle problemer som krever markedsbaserte løsninger snarere enn mer statlig innblanding. Den aldrende arbeidsstyrken utgjør en betydelig utfordring, med flere nordmenn som går av med pensjon enn som kommer inn på arbeidsmarkedet. Samtidig har byråkratiske restriksjoner på innleie fra bemanningsbyråer skapt unødvendige hindringer for sysselsetting – et klassisk eksempel på hvordan statlig overstyring kveler økonomisk vekst og individuell frihet. Bygg- og anleggsbransjen og infrastruktursektoren er særlig rammet, og den alvorlige mangelen på fagarbeidere truer prosjektenes tidsfrister.
Kompetansegapet i økonomien vår peker på en annen feil ved myndighetene – vårt sentraliserte utdanningssystem** utdanner ikke kandidater med de praktiske ferdighetene bransjene våre trenger. Vi må omfavne løsninger fra det frie markedet ved å la privat sektor engasjere seg i utdanning og opplæring. Ville det ikke være mer fornuftig å la næringslivet styre utdanningsprioriteringene i stedet for statlige byråkrater?
Heldigvis tas det noen positive skritt, selv om de må gå lenger. Norge åpner dørene for fagarbeidere fra utlandet, særlig innen bygg- og anleggssektoren og helsesektoren. Denne markedsstyrte tilnærmingen til å løse mangelen på arbeidskraft viser hvordan fri bevegelse av arbeidskraft kommer alle til gode. Vi må imidlertid redusere reguleringsbyrden som gjør det vanskelig for bedrifter å ansette og beholde arbeidstakere.
Når vi ser fremover, tyder den forventede arbeidsledigheten på fortsatte utfordringer, med mindre vi omfavner en mer liberalistisk politikk. Vi må redusere byråkratiet, redusere myndighetenes innblanding i arbeidsmarkedet og stole på det frie markedets usynlige hånd. Den nåværende regjeringens ekspansive finanspolitikk er bare nok et eksempel på statlig overstyring som risikerer å gjøre ting verre, ikke bedre. Det er på tide at Norge husker at økonomisk frihet, ikke statlig kontroll, er veien til velstand. La oss gjenopprette vår nasjons økonomiske frihet og skape reelle muligheter for alle nordmenn.
Liberalistisk Allianse Norge
