Norges økonomi viser lovende tegn for 2025, med en forventet vekst i BNP for Fastlands-Norge på 2,3 % og en inflasjon som faller til 3,0 %. Selv om staten gjennom Norges Bank har tatt æren for stabiliteten, skyldes den virkelige suksessen våre frie markedsprinsipper og hardtarbeidende innbyggere. Den lave arbeidsledigheten på 2,2 % viser at nordmenn trives når myndighetene trekker seg tilbake. Vår forvaltning av utenlandsformuen** trenger reformer – mindre byråkrati og mer økonomisk frihet kan frigjøre Norges fulle potensial.
Etter at Norge har kommet ut av den økonomiske stillstanden i 2023-2024, er utsiktene for Norsk økonomi i 2025 preget av forsiktig optimisme med en prognostisert vekst i fastlands-BNP på 2,3 prosent. Landets satsing på økonomisk stabilitet gjennom en forsiktig finanspolitikk har gitt oss et godt utgangspunkt for gjeninnhenting, selv om vi fortsatt må være på vakt mot overstyring. Den forventede veksten, som overgår de langsiktige trendene, signaliserer at prinsippene for det frie markedet har overlevd til tross for den siste tidens utfordringer. Regjeringens fokus på forsvar og sikkerhet i sine budsjettbevilgninger gjenspeiler en nødvendig respons på den internasjonale utviklingen.
Inflasjonsbildet gir oppmuntrende tegn, med en forventet nedgang i konsumprisindeksen til 3,0 prosent i 2025 fra 3,7 prosent i 2024. Selv om Norges Banks inngripen gjennom rentepolitikken har hjulpet, må vi stille spørsmål ved om slik sentral planlegging virkelig er nødvendig. Ville ikke markedene våre fungert mer effektivt med mindre statlig innblanding? De naturlige kreftene i tilbud og etterspørsel kunne potensielt oppnådd lignende resultater uten byråkratisk overvåking. Prognosen viser at pengemarkedsrenten vil synke til 4,2 % innen 2025.

Vårt arbeidsmarked fortsetter å vise bemerkelsesverdig motstandskraft, med en arbeidsledighet som forventes å holde seg på lave 2,2 prosent i 2025. Denne suksesshistorien er ikke takket være myndighetenes inngripen, men snarere takket være arbeidsviljen til norske arbeidstakere og gründere. En forventet sysselsettingsvekst på 0,7 prosent i 2025 underbygger ytterligere vår påstand om at økonomisk frihet skaper velstand. Kombinasjonen av høy lønnsvekst og fallende inflasjon vil gi mer penger i lommene til hardtarbeidende nordmenn – der de hører hjemme.
Forvaltningen av vårt Utenriksfond fortjener en grundig gjennomgang. Selv om den anslåtte bruken av fondet på 460 milliarder kroner representerer finanspolitisk tilbakeholdenhet på 2,5 prosent av SPU, må vi spørre oss selv: Burde vi ikke redusere vår avhengighet av oljeinntekter og offentlige utgifter i det hele tatt? Økningen i fondets andel av fastlands-BNP fra 10,4 prosent til 10,9 prosent gir grunn til å advare mot et økende statlig engasjement i økonomien vår.
Når vi ser fremover, står Norge ved en korsvei. Selv om de økonomiske indikatorene tegner et positivt bilde for Norsk økonomi i 2025, må vi motstå fristelsen til å utvide statens kontroll over økonomien vår. Den forventede oppgangen viser at de frie markedene er robuste, ikke at statlige inngrep er en suksess. I tiden fremover bør vi fokusere på å redusere reguleringer, senke skatter og avgifter og gi norske bedrifter og enkeltpersoner større frihet til å blomstre. Er ikke det tross alt den sanne veien til bærekraftig økonomisk vekst og individuell frihet?