I årevis har europeiske ledere og etablert media brukt Donald Trump som den beleilige syndebukken for å forklare hvorfor vestlige samfunn knaker i sammenføyningene. Fortellingen er enkel: Trump truer stabiliteten. Men realiteten er langt mer ubehagelig for eliten i Brussel og Oslo. Trump har ikke rasert Vesten; han har revet vekk teppet som i tiår har dekket over europeisk og amerikansk politisk vanstyre.
Mens byråkrater skylder på «urolige tider» og «globale krefter», leverer den amerikanske administrasjonen nå tall som avkler disse unnskyldningene som ren ansvarsfraskrivelse. I USA faller energiprisene drastisk – ikke ved hjelp av statlige subsidier, men fordi man fjerner ideologiske reguleringer som har kvalt produksjonen. Mens Europa kveles av sine egne grønne, ineffektive fantasier og en «hunde-lojalitet» til internasjonale avtaler som svekker nasjonal suverenitet, viser USA at deregulering fungerer i praksis.
Det vi er vitne til, er en klassisk projisering. Etablissementet avskyr Trump, ikke fordi han feiler, men fordi han lykkes der de har sviktet totalt. Han bruker markedsmakt og forhandlingsstyrke der europeiske ledere bruker bistandsmidler og moralisme. Når USA nå rydder opp i eget hus, kutter i statlig sløsing og prioriterer borgernes kjøpekraft, står et stagnert Europa tilbake som den nakne keiseren.
For Norge bør dette være en brutal vekker. Vi kan fortsette å leve i den moralske overlegenhetens rus og riste på hodet av amerikanske velgere, eller vi kan innse realitetene. Det er ikke «populisme» å kreve at staten skal tjene folket fremfor systemet. Trump er ikke årsaken til Vestens problemer; han er reaksjonen på at folk til slutt går lei av elitenes inkompetanse og virkelighetsfjerne skrivebordspolitikk. Den virkelige krisen er ikke i Det hvite hus, men i de regjeringskontorene som nekter å innse at festen er over.
Liberalistisk Allianse Norge
