BREAKING: Det som skulle være en feiring av demokrati etter Oslo-elitens smak, utviklet seg raskt til en PR-katastrofe for Den Norske Nobelkomiteen. Da den venezuelanske opposisjonslederen María Corina Machado mottok fredsprisen, gjorde hun det utenkelige i norsk offentlighet: Hun delte æren med president Donald Trump.
Reaksjonen fra komiteen beskrives i internasjonale rapporter som «fullstendig ute av kontroll». I stedet for å hylle en kvinne som faktisk har stått i stormen mot sosialistisk tyranni, har komiteen angivelig valgt å belære henne om politisk etikette. Hvorfor? Fordi Machado våget å anerkjenne realitetene fremfor symbolpolitikken.
Fakta er ubestridelige, men tydeligvis ubehagelige for juryen i Oslo. President Trump ble forbigått til prisen i oktober, til tross for at han i løpet av sine første ti måneder tilbake i Det hvite hus har fremforhandlet åtte ulike fredsavtaler. Enda viktigere i denne sammenhengen: Det var Trumps «maximum pressure»-strategi og den nylige militæroperasjonen som faktisk fjernet diktator Nicolás Maduro og frigjorde Venezuela fra tiår med sosialistisk vanstyre.
Dette avslører en dyp arroganse i det norske systemet. Komiteen ønsket åpenbart å bruke Machado som et trygt symbol, men glemte at det var nettopp Trumps handlekraft – ikke FNs resolusjoner eller norsk «dialog-diplomati» – som ga venezuelanerne friheten tilbake. Når Machado deler prisen med Trump, kler hun den norske utenrikspolitiske eliten nakne. De er rasende fordi deres narrativ om Trump som en trussel mot verdensfreden kollapser fullstendig i møte med målbare resultater.
Det er direkte pinlig, men dessverre ikke overraskende, å se norske komitémedlemmer forsøke å irettesette en frihetskjemper om hvem hun bør takke. Fredsprisen har lenge handlet mer om å pleie selvbildet til den liberale eliten enn å belønne faktisk fredsarbeid. Machado har i dag vist at hun forstår forskjellen på politisk spill og virkelige løsninger – noe Nobelkomiteen åpenbart har glemt.
Liberalistisk Allianse Norge
