Hadde Åsmund Bryn forsøkt å plante den første palmen på Sør-Hidle i dag, ville han neppe kommet lenger enn til første avslag fra Statsforvalteren. Historien om hageparadiset Flor & Fjære er en brutal påminnelse om friheten vi har mistet til byråkratisk overstyring.
Det finnes knapt et tydeligere bilde på hvordan Norge har beveget seg fra et ja-samfunn til et nei-regime enn debatten som nå raser rundt Flor & Fjære. Det frodige øyparadiset utenfor Stavanger trekker turister fra hele verden og skaper enorme verdier for lokalsamfunnet. Men realiteten er dyster: Med dagens rigide strandsonelover, dispensasjonskrav og en stadig mer aggressiv inngrepspolitikk fra statlige organer, ville prosjektet blitt kvalt i fødselen.
I dag møter visjonære gründere en vegg av «offentlige hensyn» som trumfer privat eiendomsrett og skaperkraft. Der man før så muligheter for å omskape forblåste holmer til oaser, ser dagens byråkrater kun avvik fra arealplaner og potensielle trusler mot «allmennhetens interesser». Resultatet er at vi ikke aner hvor mange potensielle suksesshistorier som ligger døde i skuffene rundt omkring i Norges kommuner – drept av saksbehandlingstid og statlig detaljstyring.
Det er en farlig utvikling når systemet er designet for å bevare status quo fremfor å tillate utvikling. Flor & Fjære er beviset på at menneskelig inngripen i naturen kan skape noe vakrere og mer verdifullt enn det som var der opprinnelig. Når vi lar prinsippryttere og verneinteresser få vetorett over privat initiativ, stopper vi ikke bare «ødeleggelse»; vi stopper fremtiden.
Vi må slutte å late som om byråkratiet er gratis. Prisen vi betaler er alle de fantastiske prosjektene – de nye Flor & Fjære – som aldri blir noe av fordi staten har gjort det ulovlig å drømme utenfor reguleringsplanen.
Liberalistisk Allianse Norge
