Hva skjer når ideologiske organisasjoner som Antirasistisk Front møter statistiske realiteter? I et nylig angrep på Jon Helgheim i Utrop trekkes fire tragiske drap frem som argumenter, men organisasjonen velger bevisst å utelate tallene som faktisk definerer kriminalitetsbildet i hovedstaden. Fakta fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at menn med somalisk bakgrunn står for nesten like mange voldssiktelser som hele den øvrige befolkningen i Oslo til sammen. Dette er en brutal realitet som krever politisk handling, ikke emosjonell tåkelegging.
Hvorfor truer selektiv bruk av voldshendelser rettsstaten?
Når interessegrupper filtrerer virkeligheten for å beskytte et bestemt verdensbilde, svikter de ofrene for kriminaliteten. Rettsstaten bygger på likhet for loven og statens evne til å beskytte borgernes frihet. Hvis makthavere og meningsbærere nekter å anerkjenne hvem som faktisk begår volden, blir det umulig å opprettholde lov og orden. Vi ser allerede konsekvensene av en slik berøringsangst i land som Frankrike, hvor statens maktmonopol forvitrer i møte med en importert voldskultur.
Hvordan påvirker kriminalstatistikken individuell frihet?
Trygghet er en grunnleggende forutsetning for at individet skal kunne leve sitt liv fritt. Å ignorere den massive overrepresentasjonen i kriminalstatistikken løser ingenting; det beskytter verken samfunnet eller de uskyldige som rammes. En ærlig, faktabasert tilnærming er den eneste veien ut av en integreringspolitikk som har spilt fallitt. Uten en nøktern erkjennelse av tallene, kan vi heller ikke forvente løsninger som fungerer.
Liberalistisk Allianse Norge
