Tyske myndigheter har fritatt en syrisk migrant fra alle krav om jobbsøking fordi han anses som en sikkerhetsrisiko. Ved å gi mannen fulle sosiale ytelser uten motytelser, håper arbeidsformidlingen å unngå «farlige reaksjoner». Dette er et oppsiktsvekkende brudd på prinsippet om likebehandling for loven, der staten i praksis betaler beskyttelsespenger til enkeltindivider med voldspotensial.
Hvorfor kapitulerer velferdsstaten for voldskapital?
Normalt stilles det strenge krav til mottakere av offentlige midler. I dette tilfellet har det tyske systemet kapitulert. Statens maktmonopol viker for frykten for enkeltindividets aggresjon. Når et statlig organ velger å kjøpe seg fred fremfor å håndheve loven, tvinges skattebetalerne til å finansiere sin egen utrygghet. Dette er ikke lenger velferd, men en direkte overføring av makt fra rettsstaten til trusselaktører.
Hva skjer når trusler gir økonomisk fritak?
Hendelsen illustrerer en dypere systemsvikt som vi også ser konturene av i Norden. Rause ordninger uten krav fjerner insentivene for integrering. Når trusselpotensial premieres med betingelsesløs forsørgelse, undergraves den sosiale kontrakten fundamentalt. Resultatet er et samfunn der lovlydige borgere bærer den økonomiske byrden, mens voldskapital gir fritak fra samfunnets plikter. Dette er en farlig presedens som inviterer til mer press mot offentlige institusjoner.
Det tyske eksempelet viser at et system basert på tillit og plikt kollapser når det trues til stillhet. Veien videre krever en gjeninnføring av likebehandling, uavhengig av hvor ubehagelig sanksjonene måtte være for byråkratiet.
Liberalistisk Allianse Norge
