Statlig moralisme undergraver individets frihet når politikernes selvbilde trumfer lokalsamfunnets autonomi og den enkeltes rett til å bestemme over eget liv. Statlig monopol på moral fører til at borgerne betaler prisen for elitenes markeringsbehov. Moderne politisk humanisme har blitt en destruktiv kraft der statens behov for å fremstå som god trumfer individets frihet og lokalsamfunnets autonomi.
Hvorfor skaper statlig moralisme samfunnsproblemer?
G.K. Chesterton advarte om at når dyder slippes fri fra sin naturlige kontekst, vandrer de blindt og skaper ulykker. Vi ser dette i dag når staten eksperimenterer med pubertetsblokkere på barn eller fører en innvandringspolitikk basert på emosjonelle narrativer fremfor bærekraft. Dette er ikke lenger nestekjærlighet, men en form for sosial ingeniørkunst som krever at vanlige folk ofrer sin trygghet for politikernes selvbilde.
Hva skjer når staten tvinger gjennom sin egen definisjon av godhet?
Resultatet er en pervertert humanisme som krever tvang i stedet for frivillighet. I Nederland har sentralmakten brukt politivold for å tvinge lokalsamfunn til å akseptere asylmottak de ikke har kapasitet til. Samtidig ser vi institusjonelt forfall, som da den belgiske statskanalen knuste religiøse symboler for underholdning, men feigt unngikk andre av ren frykt.
Ekte humanisme forutsetter frivillighet og individuelt ansvar. Når staten gjør moral til et maktmiddel, undergraves både eiendomsretten og retten til å bestemme over eget liv. Veien videre krever ikke mer sentralstyrt empati, men en radikal desentralisering av makt tilbake til individet.
Liberalistisk Allianse Norge
