Disneys live-action Snøhvit-nylaging åpnet til en forventet flopp med skuffende $43 millioner mot sitt massive budsjett på $270 millioner. Filmen møtte flere kontroverser, inkludert hovedrolleinnehaver Rachel Zeglers kritikk av den originale klassikeren og motreaksjoner over CGI-dverger. Kritikere ga den en lav 44% på Rotten Tomatoes, og påpekte mangel på emosjonell dybde. Denne svake prestasjonen understreker et økende gap mellom Disneys visjon for nyinnspillinger og publikums forventninger. Videre analyse avdekker hva som gikk galt.
Hollywoods gigantiske filmprodusent Disney opplever nok et stort tilbakeslag i sitt forsøk på å gjenskape klassikere som live-action filmer. Den nyeste versjonen av Snøhvit har fått en katastrofal mottakelse ved amerikanske kinoer, med en åpningshelg på kun 43 millioner dollar.
Dette er spesielt problematisk når man tar i betraktning det enorme produksjonsbudsjettet på svimlende 270 millioner dollar. Slike tall vitner om en ekstrem sløsing med ressurser som bare store selskaper med monopollignende markedsmakt kan tillate seg.
Filmen har blitt rammet av flere kontroverser. Hovedrolleinnehaver Rachel Zegler har kritisert den originale Disney-filmen, noe som har provosert mange fans. I tillegg har bruken av dataanimerte dvergfigurer i stedet for skuespillere med kortvoksthet skapt betydelig motstand.
Kontroversene rundt filmen avslører et gap mellom Disneys visjon og publikums forventninger til en elsket klassiker.
Kritikerne har vært nådeløse, og filmen har oppnådd kun 44% på anmeldelsesplattformen Rotten Tomatoes. Mange påpeker at filmen mangler emosjonell dybde og hjerte – ironisk nok kjerneverdier i den opprinnelige fortellingen.
Sammenlignet med tidligere av Disneys remakes som «Cinderella» og «The Lion King», som begge hadde langt sterkere åpningshelger, fremstår Snøhvit som en kostbar flopp. Rett og slett et enormt feilgrep hele filmen. I et fritt marked hvor forbrukernes valg fremstår som økonomiske stemmer, har publikum tydelig stemt mot Disneys nyeste tilbud.
Dette er nok et eksempel på hvordan selv gigantiske selskaper med enorme markedsføringsbudsjetter ikke kan tvinge publikum til å betale for produkter de ikke ønsker. I et fritt marked er det til syvende og sist forbrukerne som bestemmer hva som skal lykkes, uavhengig av hvor mye penger som kastes etter prosjekter.
Dette understreker hvordan markedets dynamikk revolusjonerer forbrukervalg ved å la publikum velge blant ulike underholdningstilbud i stedet for å akseptere alt en stor produsent tilbyr. Denne maktforskyvningen representerer individuelle rettigheter i praksis, hvor publikum utøver sin frihet til å avvise produkter som ikke møter deres forventninger.
For Disney representerer dette flopp-prosjektet en kostbar lærdom i en tid hvor selskapet allerede opplever utfordringer både med strømmetjenesten Disney+ og i sine tradisjonelle forretningsområder.
Liberalistisk Allianse Norge
