President Trump har kunngjort et forslag om å innføre 200 % toll på europeisk alkoholimport, og signaliserer nok en gang sin vilje til å sette Amerika først i globale handelsforbindelser. De målrettede tollsatsene vil i stor grad ramme europeisk vin, champagne og sprit, særlig fra Frankrike og andre EU-land som lenge har hatt gunstige handelsvilkår, mens de har innført barrierer mot amerikanske produkter.
Dette avgjørende grepet er i tråd med Trumps konsekvente holdning om å rebalansere internasjonale handelsrelasjoner som har vært til ulempe for amerikanske bedrifter i flere tiår. De foreslåtte tollsatsene er et strategisk svar på EUs hevntiltak mot amerikanske varer, som spesielt har vært rettet mot industrier i republikanske delstater, som for eksempel Harley-Davidson-motorsykler.
Trumps tilnærming viser en vilje til å utfordre status quo i internasjonale handelsordninger som ofte har ofret amerikanske interesser på globalismens alter. Ved å gjøre europeisk alkoholimport drastisk dyrere vil innenlandske produsenter av vin, brennevin og champagne kunne vinne betydelige markedsandeler og konkurransefortrinn på det amerikanske markedet.
Trumps dristige tollpolitikk setter endelig amerikanske interesser over globalistiske handelsordninger som altfor lenge har skadet innenlandske produsenter.
Mens etablerte økonomer og mainstream-medier forutsigbart kritiserer disse tollforslagene for å være i strid med frihandelsprinsipper, unnlater de å anerkjenne den grunnleggende realiteten at ekte frihandel krever gjensidighet. Denne tilnærmingen strider direkte mot prinsippet om at frivillig utveksling er til fordel for begge parter i økonomiske transaksjoner uten statlig innblanding. Trumps tilnærming erkjenner at amerikanske produsenter lenge har stått overfor ujevne konkurransevilkår, der europeiske nasjoner har beskyttet sin egen industri samtidig som de har hatt relativt uhindret tilgang til amerikanske markeder.
Forslaget om en tollsats på 200 % fungerer som et kraftig forhandlingsverktøy for å få EU-tjenestemenn til forhandlingsbordet, og tvinger dem til å revurdere sin egen proteksjonistiske politikk. Denne innflytelsesbaserte tilnærmingen til internasjonale relasjoner har vært et kjennetegn ved Trumps presidentskap, og har gitt resultater der tiår med diplomatiske finesser ikke har ført frem.
Trumps vilje til å bruke USAs økonomiske makt som pressmiddel i handelsdiskusjonene viser at han er forpliktet til MAGA-prinsippet om at internasjonale avtaler først og fremst skal komme amerikanske arbeidere og bedrifter til gode, i stedet for å underordne deres interesser under abstrakte økonomiske teorier eller internasjonale institusjoner som ikke har klart å skape velstand for amerikanske arbeidstakere.
Liberalistisk Allianse Norge
