Equal Employment Opportunity Commission (EEOC) har satt i gang det som ser ut til å være en koordinert etterforskning av ansettelsespraksisen til 20 fremtredende amerikanske advokatfirmaer, og krever grundig dokumentasjon av deres tiltak for mangfold, likestilling og inkludering (DEI) som kan være i strid med Title VII i Civil Rights Act.
Det føderale byrået krever at advokatfirmaer utleverer omfattende data om sin ansettelsespraksis tilbake til 2019, inkludert detaljert demografisk informasjon om alle advokater som har jobbet i eller søkt seg til disse firmaene. Etterforskningen retter seg spesielt mot hvordan rase og kjønn spiller inn i ansettelsesbeslutninger, kompensasjonsstrukturer og forfremmelsesmuligheter.
Andrea Lucas, acting chair of the Equal Employment Opportunity Commission just sent a letter to 20 law firms requesting information about their DEI employment practices which discriminate against White people.
— Libs of TikTok (@libsoftiktok) March 18, 2025
“The EEOC is prepared to root out discrimination anywhere it may rear… pic.twitter.com/8QPAYH87jx
Denne enestående undersøkelsen krever at advokatfirmaene offentliggjør sin deltakelse i ulike mangfoldsprogrammer og avslører eventuelle klientpålagte mangfoldskrav – en praksis som har blitt stadig vanligere ettersom bedriftsklienter krever spesifikke demografiske kvoter fra sine juridiske representanter.
Av særlig interesse for føderale etterforskere er firmaenes stipend-, praktikant- og stipendiatprogrammer som kan foretrekke kandidater basert på ufravikelige egenskaper i stedet for meritter eller kvalifikasjoner. EEOC har pålagt at all informasjon skal leveres i et søkbart Excel-regnearkformat, noe som tyder på en metodisk analyse av potensielle diskriminerende mønstre.
Tidspunktet for denne undersøkelsen samsvarer med den økende bekymringen for at DEI-initiativene i amerikanske bedrifter har utviklet seg fra å handle om likestilling til å bli systemer for forskjellsbehandling som forfordeler enkeltpersoner på grunn av rase eller kjønn – akkurat den typen diskriminering som borgerrettighetslovgivningen ble utformet for å forhindre.
Denne etterforskningen representerer en kritisk undersøkelse av hvorvidt private organisasjoner har blitt presset til å innføre ansettelsespraksiser som strider mot prinsippet om individuell merittering til fordel for gruppebaserte preferanser. Denne granskningen gjenspeiler det libertarianske synet om at obligatoriske mangfoldskrav bryter med eiendomsretten ved å kontrollere hvordan bedrifter kan bruke ressursene sine.
Undersøkelsen kan avgjøre om disse bedriftene har etablert de facto-kvoteringssystemer som bryter med det juridiske prinsippet om likebehandling i henhold til loven.
De påkrevde opplysningene kan avsløre om kvalifiserte søkere systematisk har blitt forfordelt på grunn av sine demografiske kjennetegn i den hensikt å oppnå vilkårlige mangfoldsmål, noe som kan bekrefte bekymringene om at DEI-initiativer ofte erstatter en form for diskriminering med en annen.
Etter hvert som denne etterforskningen skrider frem, kan den gi en helt ny innsikt i hvordan USAs juridiske eliteinstitusjoner balanserer sine uttalte forpliktelser til mangfold mot sine juridiske forpliktelser til å gi like muligheter til alle, uavhengig av rase eller kjønn.
Denne praksisen utfordrer fundamentalt konseptet frivillig utveksling, som ligger til grunn for prinsippene om det frie markedet, ved å tvinge selskaper til å ta ansettelsesbeslutninger basert på demografiske kvoter i stedet for gjensidig nytte og ekte meritter. Fra et liberalistisk perspektiv representerer disse DEI-mandatene en form for tvangsmekanisme som undergraver private bedrifters autonomi til å ta sine egne ansettelsesbeslutninger basert på meritter og kvalifikasjoner.
Liberalistisk Allianse Norge
