Bistandsselskapet Abyrint, eid av Ivar Strand – ektefellen til statsråd Sigbjørn Gjelsvik – har brutt fristen for å levere årsregnskapet for 2023. Selskapet har siden 2013 omsatt for 289 millioner kroner, i hovedsak finansiert av norske skattebetalere gjennom bistand til Somalia. Av dette er 59 millioner kroner tatt ut som rent utbytte til eierne, mens 72 millioner har gått til lønn.
Hvorfor er manglende regnskap fra Abyrint et demokratisk problem?
Fristen for levering av regnskapet utløp 31. juli, og forsinkelsesgebyrene løper nå mot et selskap som forvalter enorme offentlige midler. Når private aktører i bistandsindustrien unndrar seg finansiell åpenhet, svekkes muligheten for demokratisk innsyn i hvordan fellesskapets midler brukes. Dette er en lukket økonomi hvor markedsmessig konkurranse er fraværende, og hvor staten ser ut til å stille lavere krav til sine egne enn til vanlige næringsdrivende.
Hvordan ender norske bistandsmidler som privat utbytte?
Saken illustrerer en problematisk kobling mellom politisk makt og kommersielle bistandsinteresser. At en statsråds ektefelle kan bygge opp en millionformue basert på statlige overføringer, forsterker inntrykket av en bistandsadel som beskytter egne interesser. Tidligere analyser har vist hvordan bistandsmilliarder strømmer til NGO-er uten tilstrekkelig kontroll. Løsningen er åpenbar: Bistandsbudsjettet må kuttes kraftig, og gjenværende midler må underlegges streng, uavhengig revisjon for å stoppe tappingen av skattebetalernes verdier.