Tysklands politiske elite kaster nå masken. Mens de høylytt advarer mot autoritære tendenser i USA, tar ledende tyske politikere selv til orde for virkemidler som hører hjemme i regimer vi ikke liker å sammenligne oss med. Daniel Günther, ministerpresident i Schleswig-Holstein fra det «konservative» CDU, har nå åpent gått ut og etterlyst strengere restriksjoner mot presse og plattformer som ikke følger det etablerte narrativet.
Det er en slående oppvisning i politisk dobbeltmoral. Narrativet i Europa har lenge vært at Donald Trump utgjør den største trusselen mot pressefriheten i Vesten. Hans forbrytelse har i hovedsak vært retorisk – han kritiserer journalister og nekter å svare på spørsmål fra enkelte aktører. I Tyskland ser vi derimot nå konturene av faktisk statlig maktbruk mot det frie ord. Denne utviklingen minner om hvordan Google har innrømmet sensurpress fra myndighetene i USA, noe som undergraver tilliten til den åpne samtalen.
Günther og hans meningsfeller begrunner ønsket om innstramminger med kampen mot «desinformasjon» og «ekstremisme». Dette er farlige, tøyelige begreper som enkelt kan brukes til å kvele legitim systemkritikk. Når staten tar på seg rollen som redaktør for sannheten, har vi forlatt de liberalistiske prinsippene som et fritt samfunn hviler på. Det er talende at de samme politikerne som får nervøse rykninger av amerikansk retorikk, ikke ser problemet med at staten skal ha makt til å begrense rekkevidden til medier de misliker.
For oss som verdsetter individuell frihet og et åpent marked for ideer, er signalene fra Tyskland et varsku. Ytringsfriheten eksisterer primært for å beskytte de meningene og den informasjonen som makthaverne finner ubehagelig. Hvis Günther får viljen sin, beveger Europa seg i en retning hvor pressefrihet ikke lenger er en rettighet, men et privilegium tildelt av staten til de som mener det «rette». Spørsmålet står ubesvart: Hvem er egentlig de virkelige autoritære?
Liberalistisk Allianse Norge
