Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter nå det norske bilister lenge har fryktet: Det offentlige klarer ikke å tøyle kostnadene. En fersk oppdatering viser at byggekostnadene for veganlegg steg med ytterligere 3,1 prosent i 2025.
Samtidig ble drift og vedlikehold av veinettet 2 prosent dyrere. Dette er en varslet priseksplosjon som treffer norske husholdninger og næringsliv direkte. Når kostnadsindeksen stiger, bruker politikerne dette umiddelbart som brekkstang for å jekke opp både veibruksavgifter og bompengesatser for å dekke inn gapet.
Trenden er tydelig. Etter en vekst på 2,5 prosent i 2024 og 2,8 prosent året før, ser vi et befestet mønster der prisspiralen er ute av kontroll. Mens private bedrifter tvinges til å effektivisere og kutte kostnader for å overleve, får det offentlige prosjektmaskineriet ese ut uten konsekvenser. Hver krone i denne kostnadsveksten belastes til syvende og sist skattebetalerne.
Årsaken til prishoppet kan ikke isoleres til råvarepriser alene. Det vi ser er prislappen på en politikk preget av fordyrende særkrav, rigide anbudsprosesser og symbolske miljøtiltak som driver infrastrukturkostnadene til himmels. Som vi har sett i andre sektorer, som når staten priser folk ut av markedet, forsvinner insentivene for nøkternhet når staten opererer som monopolistisk bestiller med ubegrenset tilgang på andres penger.
I et marked med reell konkurranse ville innovasjon presset prisene ned. I dag fylles administrasjonskontorene opp fremfor å fjerne flaskehalser på veinettet. Resultatet er at norske verdiskapere må betale mer for transport, noe som svekker konkurransekraften. Løsningen finnes ikke i økte bevilgninger som forsvinner i byråkratiske hull, men i en radikal forenkling av regelverket og færre hindre for entreprenørene.
Liberalistisk Allianse Norge
