Det som skulle være et muntert innslag på «Blue Monday» hos den belgiske statskanalen VRT, endte i stedet med å kle av den europeiske offentlighetens grelle dobbeltmoral. Programlederne i ungdomskanalen Studio Brussel valgte å knuse statuer av Jesus og Jomfru Maria med hammer og slegge, angivelig for å muntre opp lytterne. Men da latteren stilnet, kom innrømmelsen som nå ryster kontinentet: De våget ikke å røre islam.
Saken er et skoleeksempel på hvordan skattefinansierte «kulturarbeidere» opererer. Mens kristne symboler kan destrueres for underholdningens skyld uten frykt for represalier, innrømmet programlederne åpent at de aldri ville gjort det samme med islamske eller jødiske symboler. Dette bekrefter tesen om at den såkalte progressive eliten kun sparker der det er risikofritt. Det vi ser er ikke kunstnerisk frihet, men en institusjonalisert feighet finansiert over skatteseddelen.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Etter massivt press fra lyttere og organisasjoner måtte kanalen til slutt krype til korset og fjerne videoen. Beklagelsen som fulgte var preget av den typiske byråkratiske ansvarsfraskrivelsen vi kjenner så altfor godt også her hjemme. De hevdet intensjonen var humor, men avslørte i realiteten en dyp forakt for den kulturarven som danner grunnlaget for det samfunnet de selv lever godt på.
For oss som følger kulturkampen, er dette mønsteret gjenkjennelig. Det er det samme fenomenet vi ser i London, hvor politiet har stanset kristne prosesjoner av frykt for å provosere, mens radikale grupper har fått fritt leide. I Belgia er det statens egne ansatte som står for hærverket. Det sender et farlig signal når det offentlige aktivt undergraver majoritetskulturens symboler, samtidig som de bøyer kne for voldskapitalen som ligger latent rundt andre religioner.
Hendelsen i Studio Brussel er en advarsel om hva som skjer når statlige medier mister bakkekontakten. De tror de kan forme befolkningens verdier ved å latterliggjøre troen til vanlige folk. At de nå måtte trekke innslaget, er en liten seier for fornuften, men skaden er skjedd. Masken har falt, og vi ser nå tydelig at systemets «toleranse» i praksis betyr frihet til å angripe egne verdier, og fryktbasert underkastelse for andres.
Liberalistisk Allianse Norge
