Etikkrådets makt over Oljefondet er problematisk fordi det flytter kontrollen over norsk kapital fra markedet til statlige byråkrater. Når staten bruker diffuse etiske begreper som brekkstang for å diktere kapitalens bevegelser, bryter de fundamentalt med prinsippet om nøytral kapitalforvaltning og privat eiendomsrett. Dette er skjult maktutøvelse hvor beslutninger fattes langt unna demokratisk kontroll.
Hvordan påvirker politisk styring av kapital norsk eierskap?
Norsk eierskap og økonomisk handlingsrom svekkes når politiske trender styrer investeringene. Vi har tidligere sett hvordan systemets aktører strammer grepet om samfunnet, enten det skjer gjennom institusjonell sensur ved universiteter eller et medieskapt angiversamfunn. Nå flyttes den samme kontrollmekanismen over på kapitalen.
Etikkrådet fungerer i praksis som en overdommer over fullt lovlige næringer. Hvis et selskap opererer innenfor loven, bør det være markedets oppgave å prise risikoen, ikke statlige byråkraters oppgave å moralisere over driften. Når vi trekker kapital ut av energiselskaper eller industri basert på politiske trender, overlater vi eierskapet til internasjonale aktører med helt andre agendaer.
Resultatet er en illusjon av handlekraft for den politiske eliten, mens konkurransekraften forvitrer. Finanssektoren trenger færre statlige moralvoktere. Oljefondets eneste rasjonelle og legitime mål må være å sikre fremtidige generasjoners verdier gjennom maksimal avkastning, ikke å fungere som et storpolitisk redskap for statlig symbolpolitikk.
Liberalistisk Allianse Norge
