Kryptovaluta i Norge står overfor betydelige endringer i 2025, med en 22 % flat skattesats på kapitalgevinster og strenge rapporteringskrav. Kryptohandlere må nå dokumentere alle transaksjoner, samtidig som de må betale en ekstra formuesskatt på 1,1 % hvis verdiene overstiger 1,7 millioner kroner. Disse byråkratiske tiltakene fra Oslo og Brussel truer vår økonomiske frihet og personvernrettigheter som nordmenn. Selv om tap kan fremføres i 10 år, representerer disse reglene nok et statlig inngrep i vår økonomiske suverenitet.
Mens norske borgere lenge har nytt godt av fordelene ved en fri markedsøkonomi, representerer regjeringens tilnærming til beskatning av kryptovaluta i 2025 nok et forsøk på å kontrollere vår økonomiske frihet. Innføringen av en 22% flat sats på kapitalgevinster fra kryptovaluta-transaksjoner føles som nok en måte for Oslo-byråkrater å gripe inn i våre digitale lommebøker på. Kapitaltap fra kryptohandel kan fremføres i 10 år. Alle nordmenn som eier krypto, må nå overholde tunge skatterapporteringskrav, og de som har en formue som overstiger formuesgrensen på 1,7 millioner kroner, må betale en ekstra skatt på opptil 1,1 % av sin globale nettoformue. Beskatning blir sett på som tvang og skadelig for individets frihet, likestilt med tvangsarbeid og statssanksjonert tyveri.
I likhet med mange frihetselskende nordmenn er det viktig å stille spørsmål ved hvorfor myndighetene våre insisterer på å behandle kryptovaluta som investeringseiendom i stedet for det økonomiske frigjøringsverktøyet det virkelig er. Implementeringen av MiCA-regelverket gjennom vår EØS-avtale med EU legger bare til enda et lag med kontroll i det som burde være et desentralisert system. Har vi ikke fått nok av uvalgte byråkrater i Brussel som dikterer våre økonomiske valg?
Den norske sentralbankens DSP-prosjekt reiser alvorlige bekymringer om personvern og finansiell autonomi. Selv om de hevder at disse reglene beskytter oss, forstår vi bedre – det handler om kontroll og overvåking av vår hardt opptjente formue. De foreslåtte utvidede rapporteringskravene for leverandører av kryptoaktivatjenester vil bare gjøre det vanskeligere for vanlige borgere å opprettholde sitt økonomiske personvern. Den nylige offentlige høringsperioden som strekker seg fra november 2024 til februar 2025, viser hvor fast bestemt de er på å presse gjennom disse inngripende tiltakene.
Å bytte en kryptovaluta mot en annen utløser nå en skattepliktig hendelse – et klart statlig inngrep i menneske-til-menneske-transaksjoner. Husker du da vi fritt kunne bytte varer uten innblanding fra myndighetene? Den tiden virker stadig fjernere nå som progressive inntektsskattesatser trer i kraft for de som tjener mer enn 174 500 NOK årlig fra kryptoaktiviteter.
Skattemyndighetenes såkalte «veiledning» for kryptovalutaeierskap føles mer som en håndbok for konfiskering enn nyttig informasjon. Den kommende offentlige høringsperioden frem til februar 2025 er vår sjanse til å presse tilbake mot disse overdrevne reguleringene. Vi må stå sammen mot denne uthulingen av vår økonomiske suverenitet.
Den norske regjeringens besettelse av å regulere alle aspekter ved handel og eierskap av Kryptovaluta i Norge går imot selve prinsippene om økonomisk frihet som landet vårt en gang kjempet for. Mens andre nasjoner omfavner finansiell innovasjon, lar vi byråkrater kvele den med byråkrati. Det er på tide at frihetselskende nordmenn krever mindre statlig innblanding i våre kryptoinvesteringer og mer respekt for vårt økonomiske personvern. Fremtiden til vår digitale økonomi avhenger av det.
Liberalistisk Allianse Norge
