Eiendomsutvikler Karl Ove Bjørnstad og familien selger nå livsverket sitt. Hele 340 utleieleiligheter legges ut for salg. Årsaken er krystallklar. Det lønner seg rett og slett ikke lenger å drive med utleie i Norge.
Dette salget er langt mer enn en lokal nyhet om et eiendomsselskap i endring. Det er et konkret bevis på hvordan formuesskatten og økt beskatning av sekundærboliger tvinger norske eiere til å likvidere livsverk. Vi er vitne til en systematisk nedbygging av norsk eierskap. Når skattetrykket for en utleier overstiger den reelle avkastningen på driften, har ikke private aktører noe annet valg enn å kaste kortene.
Konsekvensene av denne politikken rammer hardt, og de rammer skjevt. Venstresidens retorikk handler ofte om å skattlegge de såkalte rike utleierne for å skape rettferdighet. Realiteten viser imidlertid at denne tilnærmingen fungerer som en form for økonomisk sabotasje. Ikke bare mot eierne, men mot boligmarkedet som helhet. Når profesjonelle aktører trekker hundrevis av boliger ut av utleiemarkedet, stuper tilbudet. Etterspørselen forblir derimot nøyaktig den samme.
Resultatet er uunngåelig. Leieprisene presses massivt opp. Paradokset er dermed komplett. En skattepolitikk som er designet for å utjevne forskjeller, ender opp med å sende en knallhard regning direkte til studenter, enslige forsørgere og vanlige folk som er helt avhengige av et velfungerende leiemarked.
Vi har tidligere dokumentert hvordan statlige krav, byråkrati og aggressiv skattlegging fordyrer og saboterer privat verdiskaping. Bjørnstads tvungne exit fra utleiemarkedet underbygger dette narrativet. Det er markedsinnovasjon, privat kapital og personlig risiko som historisk har sikret boliger til folket. Når staten nå velger å straffe de som tilbyr disse boligene, er det individets frihet og boligtilgang som til slutt ofres på den politiske ideologiens alter.
Liberalistisk Allianse Norge
Oddbjørn Sjursen
