Norge fortsetter å sende milliarder av skattekroner til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA), samtidig som president Mahmoud Abbas manøvrerer for å unngå demokratiske valg. Fersk dokumentasjon fra Palestinian Media Watch bekrefter at ledelsen i Ramallah planlegger nye utsettelser. Dette reiser et fundamentalt spørsmål: Finansierer norske bistandsmidler institusjoner eller et autoritært regime?
Hvor mye koster den norske bistanden til palestinerne?
I 2025 nådde bistanden en topp på rundt 2,1 milliarder kroner. Hittil i 2026 har over 1 milliard kroner forlatt statskassen med samme destinasjon. Myndighetene forsvarer overføringene med begreper om demokratiutvikling, men realiteten er en sementering av makt. Abbas har styrt siden 2005 uten et gyldig mandat. Når det politiske systemet beskytter sine egne, undertrykkes individets rett til å påvirke egen fremtid.
Hvorfor uteblir de demokratiske resultatene av bistandspengene?
Fra et liberalistisk ståsted er mekanismen enkel: Ubetinget statlig bistand fjerner insentiver for endring. Så lenge milliardene strømmer fra Oslo, har PA ingen rasjonell grunn til å desentralisere makt eller utsette seg for velgernes dom. Tidligere avsløringer har vist hvordan midler indirekte har gått til terrorfinansiering, stikk i strid med forsikringene fra utenriksminister Espen Barth Eide. UNRWA-systemet bidrar samtidig til en evigvarende avhengighet fremfor selvstendighet.
Norsk bistandspolitikk fungerer i dag som en finansiell livbøye for elitemakt fremfor en katalysator for frihet. Det kreves en nøktern vurdering av bistandsbudsjettet basert på realpolitikk og harde fakta, fremfor emosjonell konsensustenkning. Statens pengebruk på bistand fremstår i økende grad som en naiv overføring av verdier fra norske skattebetalere til en korrupt utenlandsk elite.