Regjeringen henter ut rekordhøye 650 milliarder kroner fra Oljefondet for å finansiere en stadig voksende offentlig sektor. Dette markerer et fundamentalt skifte i norsk pengepolitikk. I stedet for å stramme inn, velger finansministeren å tappe fellesskapets oppsparte kapital for å unngå nødvendige prioriteringer. Forbruket setter en ny, historisk rekord og vitner om en stat som har mistet evnen til budsjettmessig selvbeherskelse.
Hvorfor øker regjeringen bruken av oljepenger nå?
Tidligere har vi sett regjeringen fravike egne økonomiske rammer med noen milliarder av gangen for å sikre parlamentarisk overlevelse. Nå eskalerer pengebruken til et nivå som vil få direkte konsekvenser for fremtidig kjøpekraft. Å pumpe 650 milliarder oljekroner inn i norsk økonomi skaper et massivt inflasjonspress. Regningen veltes til syvende og sist over på privatpersoner og næringsliv gjennom høyere priser og renter.
Hvilke konsekvenser får oljepengebruken for norsk økonomi?
Mens staten eser ut for å finansiere egne løfter, strammes livremmen inn for vanlige borgere gjennom vedvarende høyt skattetrykk og en svak kronekurs. Norsk økonomi skriker etter strukturelle reformer og reelle kutt i offentlige utgifter. I stedet velger det politiske flertallet den enkleste utveien: De tapper landets kapitalreserver for å kjøpe politisk fred.
Konsekvensen er at statens andel av samfunnet vokser på bekostning av fri konkurranse og privat verdiskaping. Når staten nekter å slanke seg selv, er det individets økonomiske autonomi som ofres. Det kortsiktige behovet for popularitet trumfer igjen langsiktig økonomisk ansvarlighet.