PENGEMENGDEN ØKER: Sannheten om din tapte kjøpekraft

Nye M2-tall avslører massiv vekst i pengemengden. Mens staten lar pengepressen gå varm, er det sparere og lønnsmottakere som betaler prisen gjennom en skjult skatt.
Total
0
Shares

(OSLO) Mens norske husholdninger tvinges til å snu på hver krone, viser ferske tall at den monetære kranen står på vidt gap. Pengemengdeveksten akselererer, og avslører den brutale sannheten om inflasjon: Din kjøpekraft ofres for å holde systemet flytende.

Pengemengdestatistikken som ble sluppet denne uken er urovekkende lesning for alle som verdsetter sine sparepenger. Tallene for M2 – summen av sedler, mynt og bankinnskudd – viser en markant vekst. For oss i LA Norge bekrefter dette en fundamental tese: Kampen mot inflasjon forblir et politisk skuespill så lenge pengepressen går varm i bakgrunnen.

En grunnleggende økonomisk lov ignoreres konsekvent av dagens myndigheter: Man kan ikke trykke seg til velstand. Når veksten i pengemengden overstiger den reelle verdiskapingen, er resultatet matematisk gitt. Hver krone du har på konto blir mindre verdt. Det politikere og SSB omtaler som «prisvekst», er i realiteten pengenes verdifall. Dette er en skjult skatt som rammer blindt, og hardest rammes de som ikke har plassert formuen i inflasjonsbeskyttede aktiva. Dette ser vi også i hvordan en gjeldsbombe nå bygger seg opp i skyggen av dagens rentepolitikk.

Milton Friedman påpekte at inflasjon alltid og overalt er et monetært fenomen. Likevel skylder norske myndigheter på ytre faktorer som krig og strømpriser. De nekter å se på eget bidrag. Mens private bedrifter og familier må effektivisere og kutte kostnader for å overleve, løser staten sine forpliktelser ved å vanne ut valutaens verdi. Dette skaper et dypt skille mellom verdiskaperne, som må forholde seg til realitetene, og byråkratiet som manipulerer rammebetingelsene.

Konsekvensene av denne løsslupne politikken er at markedets prissignaler forstyrres. Høy likviditet uten basis i produksjon leder til feilinvesteringer og bobler – fra boligmarkedet til offentlige prestisjeprosjekter. Så lenge pengemengden øker ukritisk, fungerer renten primært som en straff for privat gjeld, mens staten kan fortsette sitt ekspansive forbruk. Fasiten finnes ikke i politisk justerte indekser, men i mengden papirpenger som nå oversvømmer et marked i desperat behov for sunn, liberal økonomisk styring.

For deg som likte dette