For det første gjør naturkapitalmarkeder det mulig for selskaper å handle med miljøaktiva som skogland og jordbruksland, og bidrar med 4,5% til global BNP.
Videre skaper Betaling for Økosystemtjenester frivillige transaksjoner der mottakere kompenserer leverandører for definerte miljøtjenester og bevaringstiltak.
I tillegg har karbonhandelssystemer effektivt redusert klimagassutslipp med opptil 18,1% samtidig som bruken av fossilt brensel har blitt redusert.
Til slutt viser disse markedsbaserte løsningene hvordan kapitalisme kan drive miljømessig fremgang samtidig som det skapes muligheter for institusjonelle investorer.
Viktige punkter
- Karbonhandelssystemer har påviselig redusert utslipp med opptil 18,1% samtidig som de har økt fornybar energiadopsjon med 61,59%.
- Betaling for økosystemtjenester skaper direkte økonomiske insentiver for grunneiere til å beskytte naturressurser gjennom frivillige markedstransaksjoner.
- Naturkapitalmarkeder gjør det mulig for selskaper å kvantifisere og handle med miljøaktiva samtidig som de beskytter ressurser og genererer bærekraftig avkastning.
- Institusjonelle investorer driver naturvern ved å kanalisere privat kapital inn i miljøprosjekter som gir både finansiell avkastning og økologiske fordeler.
- EUs kvotehandelssystem viser hvordan markedsmekanismer effektivt kan redusere klimagassutslipp under historiske basisnivåer.
Naturkapitalmarkeder
For det første har investorer anerkjent den økonomiske verdien av miljøressurser, noe som har ført til et blomstrende marked for naturkapitaleiendeler. Videre kan selskaper nå kvantifisere og handle med ulike eiendeler som jordbruksland, tømmerland og karbonkreditter fra økosystemer. Implementeringen av naturkapitalregnskap hjelper bedrifter med å ta informerte miljøbeslutninger. Som et resultat har nye bærekraftige investeringsmuligheter oppstått samtidig som viktige naturressurser beskyttes.
Videre gir naturkapitaleiendeler overbevisende fundamentale fordeler gjennom stabile kontantstrømmer, porteføljediversifisering og inflasjonsbeskyttelse. Følgelig må selskaper regnskapsføre disse eiendelene i balansen, noe som gjør sertifiserte råvarer kvalifisert for derivathandel. Naturkapital mottar bare 0,2% av total AUM til tross for at den bidrar med 4,5% til global BNP. Følgelig tiltrekkes institusjonelle investorer av både finansiell avkastning og miljøpåvirkningspotensial.
I tillegg evaluerer investorer nå selskaper basert på deres naturkapitalavhengighet og generelle miljøprestasjoner i sine analyser. Samtidig fortsetter regulatorisk støtte og utviklende internasjonale rammeverk å styrke utviklingen av naturkapitalmarkedet. Til slutt skaper dette en kraftig mekanisme for å dirigere privat kapital inn i miljøvern samtidig som det genereres konkurransedyktig avkastning.
Betaling for økosystemtjenester
For det første muliggjør Betaling for Økosystemtjenester økonomisk kompensasjon mellom kjøpere og leverandører gjennom innovative markedsmekanismer for miljøvern.
I tillegg skaper denne tilnærmingen verdi ved å etablere frivillige transaksjoner der mottakere betaler for klart definerte økosystemtjenester.
Videre hjelper verdsetting av økosystemtjenester med å måle ulike fordeler, fra karbonlagring til beskyttelse av vannressurser i spesifikke områder. Globale økologiske fordeler ble estimert til 33 billioner dollar i 1997.
I mellomtiden fungerer PES-ordninger på ulike nivåer, fra lokale nedbørfeltsinitiativer til omfattende nasjonale programmer som Costa Ricas PSA. Ordningene kommer ofte større grunneiere betydelig mer til gode enn mindre bønder.
Dessuten er vellykket gjennomføring sterkt avhengig av å engasjere interessenter, etablere klare eierrettigheter og opprettholde sterke overvåkingssystemer.
Følgelig belønner resultatbaserte betalinger faktisk tjenestelevering, mens innsatsbasert kompensasjon fokuserer på spesifikke forvaltningspraksiser i verneområder.
For eksempel viser programmer som USAs Conservation Reserve Program og Ugandas Chimpanzee Forest hvordan PES forener økonomi med miljø.
Karbonhandelssystemer
Innledningsvis har karbonhandelssystemer vokst frem som kraftige markedsmekanismer for å redusere klimagassutslipp på tvers av globale markeder.
Videre har disse systemene effektivt redusert utslipp mellom 12,1% og 18,1% samtidig som de har redusert bruken av fossilt brensel med 23,70%.
Som følge av dette har fornybar energi-adopsjonen økt med imponerende 61,59% siden implementeringen av disse handelssystemene.
I mellomtiden eksemplifiserer EUs kvotehandelssystem hvordan kapitalisme kan drive miljømessig fremgang, med prognoser om utslipp under 2005-nivåene.
Studier viser at karbonhandelsinitiativer overgår karbonavgifter i å fremme bærekraftig praksis og utslippsreduksjon.
For tiden dekker utslippshandel 15% av globale utslipp, med store markeder som opererer i forskjellige regioner verden over.
Direkte regulering har vist seg mer effektivt, ettersom handelsordninger ofte ikke oppnår meningsfylte utslippsreduksjoner.
Dessuten sikrer systemets cap and trade-tilnærming miljømessig sikkerhet samtidig som det gir bedrifter fleksibilitet til å utvikle kostnadseffektive løsninger.
Selv om det eksisterer utfordringer angående kompensasjonsintegritet og implementering, etablerer Parisavtalens Artikkel 6 klare standarder.
Følgelig skaper UNEPs støtte til kapasitetsbygging og politikkutvikling et solid grunnlag for markedsbasert utslippsreduksjon.
Liberalistisk Allianse Norge
