Masken har falt for den norske medieelitens selvutnevnte moralvoktere. Da den konservative aktivisten Jake Lang nylig ble utsatt for grov vold og angivelig knivstukket under en markering i USA, valgte redaktør Harald Klungtveit i Filter Nyheter å møte nyheten med hån fremfor fordømmelse.
Ved å bruke akronymet «FAFO» – «Fuck Around and Find Out» – signaliserte redaktøren at voldsofferet selv bærer skylden for brutaliteten han ble utsatt for. Uttalelsen kom etter at Lang, som markerte støtte til grensemyndighetene ICE, ble fysisk angrepet av meningsmotstandere. At en redaktør som profilerer seg på å avsløre ekstremisme selv tyr til retorikk som legitimerer politisk vold, illustrerer en farlig dobbeltmoral i pressen.
Dette er et klokkeklart eksempel på hvordan systemets portvoktere opererer med kunstige skiller mellom akseptable og uakseptable ofre. Hadde en venstreorientert aktivist blitt angrepet med kniv for sine meninger, ville medie-Norge umiddelbart mobilisert. Når offeret tilhører opposisjonen mot det etablerte byråkratiet, blir volden derimot bagatellisert eller, som i Klungtveits tilfelle, implisitt rettferdiggjort som en naturlig konsekvens. Dette minner om det vi tidligere har sett i analyser av språklig krigføring og politisert semantikk, der maktens forsvarere redefinerer virkeligheten for å passe egne mål.
Når pressefolk inntar rollen som heiagjeng for voldelige represalier mot dissidenter, beveger vi oss bort fra rettsstatens prinsipper og inn i «jungelens lov». Det vitner om et tankesett der individets rett til fysisk integritet er underordnet politisk lojalitet. Slike holdninger undergraver det siviliserte ordskiftet og baner vei for et samfunn der makt rettferdiggjør overgrep. Filter Nyheters redaktør har med dette vist at kampen mot «hat» ofte bare er et røykteppe for å beskytte egen ideologisk stamme.