Kinesiske banker tar steget inn i den kunstige intelligensens tidsalder, men hva kan dette bety for Norges finansielle fremtid?
Den kinesiske People’s Bank of China har satt seg 2025 som mål med en ambisiøs plan om å transformere bankvesenet gjennom maskinlæring i stor skala. Dette er ikke bare prat – over 20 kinesiske banker bruker allerede AI-modeller fra teknologiselskapet DeepSeek for å fange svindel, forbedre driften og håndtere kundeservice.
Kinas AI-bankrevolusjon er ingen fremtidsfantasi – den skjer nå, med virkelige anvendelser som allerede har forvandlet finanssektoren.
For norske virksomheter med forbindelser til Kina signaliserer denne raske adopsjonen et landskap i endring når det gjelder hvordan finansielle partnerskap kan fungere. Våre egne DNB- og Nordea-banker følger nøye med på denne utviklingen når de vurderer sine egne AI-strategier.
Agricultural Bank of China har valgt en annen tilnærming. I stedet for å kjøpe AI-systemer fra eksterne selskaper, utvikler de sine egne modeller frem til 2029. Dette skrittet mot teknologisk uavhengighet viser hvor seriøst Kina tar det å kontrollere sin finansielle fremtid.
Vil norske banker følge samme vei? Eller vil vi velge en mer forsiktig tilnærming som bedre gjenspeiler våre personvernhensyn og regulatoriske rammebetingelser?
Bankeksperter spår at disse AI-systemene vil gjøre bankvesenet mer effektivt – men til hvilken pris? De ansattes roller vil helt sikkert endre seg. Bankansatte vil trenge nye ferdigheter for å kunne jobbe sammen med disse teknologiene, samtidig som de opprettholder den personlige kontakten som nordmenn verdsetter i sine bankforhold.
Kinas satsing på AI-drevne banktjenester er både en advarsel og en mulighet for den norske finanssektoren. Mens vi følger med på denne teknologiske revolusjonen fra hele verden, må finansinstitusjonene våre nøye vurdere hvilke elementer som kan komme norske kunder til gode, samtidig som vi bevarer vår særegne tilnærming til banktjenester.
Liberalistisk Allianse Norge
