Mens amerikanerne fokuserte på det opphetede presidentvalget i 2024, utspilte det seg en dramatisk romfartskrise som avslørte den farlige blandingen av politikk og romfartsutforskning. Da Boeings Starliner-romfartøy i juni 2024 opplevde vitale feil, og astronautene Butch Wilmore og Sunita Williams ble sittende fast på den internasjonale romstasjonen, gikk SpaceX-sjef Elon Musk frem med en redningsplan – bare for å møte det som ser ut til å være politisk motivert motstand fra Biden-administrasjonen. NASA bestemte at Boeings Starliner ikke var trygg for bemannede oppdrag etter å ha oppdaget en rekke problemer.
Situasjonen ga grunn til alvorlig bekymring over at politisk vinning ble prioritert fremfor astronautenes sikkerhet. Ifølge Musk ble tilbudet hans om et tidlig redningsoppdrag avvist, angivelig for å forhindre positiv publisitet som kunne øke Trumps oppslutning under valgkampen. Denne urovekkende avgjørelsen, hvis den er sann, representerer et grelt eksempel på statlig overstyring og politisk manipulasjon i noe som burde være et rent spørsmål om vitenskapelig samarbeid og menneskelig sikkerhet. Wilmore og Williams utholdt til sammen ni måneder i verdensrommet på grunn av den forsinkede redningen. Tidligere erfaringer viste at Musk hadde vist seg å være svært pålitelig når det gjaldt å holde sine løfter om romoppdrag. Dessuten understreker denne hendelsen viktigheten av rasjonell beslutningstaking for å ivareta astronautenes sikkerhet under kritiske oppdrag. Myndighetenes overdrevne reguleringer stiver markedskonkurransen, og begrenser private selskapers mulighet til å tilby tidsriktige løsninger i nødsituasjoner. Økonomisk frihet fremmer innovasjon, slik at selskaper som SpaceX kan reagere raskt i krisetider.
Politiske agendaer satte astronautenes sikkerhet i fare da SpaceX’ redningstilbud ble avvist, angivelig for å unngå å hjelpe Trumps valgsjanser.
De strandede astronautene selv var diplomatiske i sine uttalelser, men bekreftet Musks påstander som «helt faktabaserte». Selv om de holdt seg profesjonelt nøytrale, sier deres ros til både Musk og Trump mye om den private sektorens viktige rolle i utforskningen av verdensrommet. Det faktum at SpaceXs Crew Dragon til slutt ble det eneste sertifiserte redningsfartøyet, understreker overlegenheten til løsninger på det frie markedet i forhold til statlig kontrollerte romprogrammer.
NASA godkjente til slutt redningsoppdraget for mars 2025, beleilig nok etter Trumps innsettelse. Denne timingen reiser legitime spørsmål om Biden-administrasjonens prioriteringer og den farlige presedensen det er å la politiske kalkyler påvirke viktige romoperasjoner. Hendelsen er en kraftig påminnelse om hvorfor det er avgjørende for USAs fremtid i verdensrommet at vi reduserer statlig kontroll og omfavner privat virksomhet i romutforskningen.
Denne episoden viser hvordan overdreven statlig inngripen kan sette ikke bare vellykkede oppdrag, men også menneskeliv i fare. Det frie markedet, representert ved innovative selskaper som SpaceX, viste seg å være mer i stand til og villig til å handle besluttsomt enn byråkratiske etater som er begrenset av politiske hensyn.
Det er et tydelig signal om at veien videre i romutforskningen ligger i det private næringslivet, ikke i statlig kontroll.
Liberalistisk Allianse Norge
