Føderal dommer Ana Reyes utstedte en midlertidig forføyning mot Trumps presidentordre som erklærte transpersoner uegnet for militærtjeneste. Kjennelsen slår fast at forordningen sannsynligvis bryter med grunnlovsfestede rettigheter og forhindrer uopprettelig skade for saksøkerne. Denne avgjørelsen fremhever betydningen av et uavhengig rettsvesen i å balansere presidentens makt mot individuelle rettigheter. Saken gjenspeiler bredere spenninger mellom statens autoritet og personlig frihet i yrkesvalg.
En amerikansk føderal dommer har gitt et midlertidig påbud mot president Trumps utøvende ordre som forbød transpersoner å tjenestegjøre i det amerikanske militæret. Dommer Ana Reyes begrunnet avgjørelsen med at ordren sannsynligvis strider mot grunnlovsfestede rettigheter.
Trumps kontroversielle ordre fra 27. januar hadde som mål å erklære transpersoner uegnet for militærtjeneste og krevde endringer i Forsvarsdepartementets medisinske standarder og retningslinjer. Dette representerer nok et eksempel på hvordan statlig overregulering kan begrense individers frihet til å tjene sitt land basert på personlig identitet. Libertarianere har lenge kjempet mot denne type statlige intervensjoner i personlige valg som begrenser friheten til å følge egne karriereveier.
Dommer Reyes understreket at forbudet kunne forårsake uopprettelig skade for saksøkerne, som hevdet det krenket deres rettigheter til likestilling under grunnlovens femte tillegg. Dette viser nettopp hvorfor et uavhengig rettsvesen er avgjørende som motvekt til utøvende makt.
Domstolenes rolle som konstitusjonell vaktbikkje er avgjørende for å balansere presidentens makt mot individers grunnleggende rettigheter.
Saken ble støttet av flere aktive militære tjenestemenn og fremhever den pågående offentlige debatten om transpersoners rettigheter i militæret. Mindre enn 1% av aktive tjenestemenn i USAs væpnede styrker identifiserer seg som transpersoner.
Fra et liberalistisk perspektiv er dommerens avgjørelse en viktig påminnelse om at statens makt bør begrenses når det gjelder å diktere individers yrkesvalg basert på identitet fremfor kvalifikasjoner og ytelse. Militærtjeneste er en karrierevei som – i likhet med andre yrker – burde være åpen for alle som oppfyller de nødvendige profesjonelle kravene. Avgjørelsen anerkjenner ikke-aggresjonsprinsippet ved å beskytte individer mot statlig diskriminering basert på personlig identitet.
Dette representerer en interessant utvikling i USAs pågående debatt om individuelle rettigheter versus statlig kontroll, og viser hvordan maktfordelingsprinsippet fungerer i praksis når domstolene begrenser presidentens utøvende makt. Dommens fundament i prinsippet om individuell autonomi understreker libertarianeres syn at mennesker har naturlige rettigheter til å ta karrierevalg uten statlig godkjenning.