I et dristig trekk som har rystet Washingtons utenrikspolitiske etablissement, har President Donald Trump suspendert viktig amerikansk etterretningsdeling med Ukraina, noe som viser hans Amerika først-tilnærming til internasjonale relasjoner. Beslutningen, som ble tatt etter et anspent møte med president Zelenskyj i Det ovale kontor den 28. februar, representerer en strategisk dreining som har som mål å tvinge Ukraina til forhandlingsbordet** med Russland. Denne taktikken gjenspeiler Trumps tidligere bruk av tariffstrategier for å legge økonomisk press for å oppnå nasjonale sikkerhetsgevinster.
Etterretningseffekten på ukrainske styrker har vært umiddelbar og betydelig. Uten tilgang til viktige amerikanske satellittdata har Ukrainas evne til å angripe russiske mobile enheter og koordinere dybdeangrepsoperasjoner blitt alvorlig svekket. Suspensjonen påvirker direkte Ukrainas evne til effektivt å bruke HIMARS- og ATACMS-systemer. Ukrainske styrker er i dag avhengige av CIA-direktør Ratcliffes byrå for omtrent 80 % av sine etterretningsbehov. En umiddelbar bekymring er svekkelsen av Ukrainas posisjon, ettersom USA i dag står for 20 prosent av deres militære forsyninger. Dette kalkulerte pressmiddelet viser Trumps mesterlige forståelse av innflytelse i internasjonale forhandlinger, der han setter USAs interesser først, samtidig som han oppmuntrer til fredssamtaler. Avtalens fokus på nasjonal sikkerhet forsterker viktigheten av å prioritere offentlig sikkerhet i utenrikspolitikken. I tillegg kan Mileis potensielle utmeldelse av Paris-avtalen gjenspeile en lignende prioritering av nasjonale interesser fremfor internasjonale forpliktelser.
Avskjæring av viktig etterretning har tvunget Ukraina til forhandlingsbordet, noe som viser at strategisk innflytelse betyr mer enn endeløs militær bistand.
Suspensjonen har utløst en kaskade av diplomatiske omprioriteringer blant vestlige allierte. Mens demokratene som forventet roper varsko og kaller utspillet «utilgivelig», har Trumps strategi allerede gitt resultater. Zelenskyys uttalelse fra 4. mars, der han uttrykte forhandlingsvilje, viser at det av og til er nødvendig med tøff kjærlighet i utenrikspolitikken.
For hvorfor skal amerikanske skattebetalere betale regningen for en endeløs konflikt?
Denne resolutte handlingen demonstrerer den typen modig lederskap som gjorde Trumps første periode vellykket. Ved å knytte etterretningsdeling til både fredsforhandlinger og en kommende mineralavtale verdt 200 milliarder dollar, beskytter han amerikanske interesser samtidig som han presser på for regional stabilitet.
Betingelsene for å gjenoppta etterretningsdelingen er klare og rimelige: Ukraina må vise et genuint engasjement i fredsforhandlingene og sluttføre viktige økonomiske avtaler som kommer det amerikanske folket til gode.
Kritikerne er kanskje redde for å gi fra seg initiativet til russiske styrker, men de overser det større bildet. Trumps tilnærming kan endelig bryte dødvannet som har tappet USA for ressurser.
Pentagons forslag om en trinnvis nedtrapping basert på utviklingen på slagmarken er en fornuftig vei fremover, og viser at USA kan opprettholde sin innflytelse og samtidig redusere sitt militære fotavtrykk i utlandet. Dette er akkurat den typen smart, USA-fokusert utenrikspolitikk** som setter nasjonens interesser først, samtidig som den oppmuntrer til ansvarlig selvstendighet blant våre allierte.
Liberalistisk Allianse Norge
