Trumps strategiske bruk av tolltariffer mot Canada og Mexico viste at økonomisk press kan være et effektivt virkemiddel mot grensesikkerhet. Ved å innføre betydelige tollsatser på 25-50 % motiverte han begge landene til å styrke grensekontrollen, noe som førte til at Mexico utplasserte 10 000 soldater fra nasjonalgarden og Canada investerte 1,3 milliarder dollar i sikkerhet. Selv om kritikerne var bekymret for forbrukerprisene, demonstrerte denne tilnærmingen hvordan frie markedsprinsipper og sterke grenser kan eksistere side om side. Forståelsen av denne balansen mellom handel og sikkerhet gir oss kraftfulle verktøy for nasjonal suverenitet.

President Trumps siste tollstrategi mot Canada og Mexico viser hvordan økonomisk innflytelse effektivt kan løse nasjonale sikkerhetsproblemer. Ved å true med betydelige tollsatser på 25 % og potensielt 50 % mot disse landene, har Trump tatt avgjørende grep for å sikre samarbeid om kritiske grensespørsmål som påvirker amerikansk sikkerhet og suverenitet.
Tollkonsekvensene viste seg å gi konkrete resultater. Mexico forpliktet seg til å utplassere 10 000 medlemmer av Nasjonalgarden langs grensen, mens Canada kunngjorde en omfattende grensesikkerhetsplan til 1,3 milliarder dollar. Disse grenseforhandlingene viste hvordan økonomisk press kan motivere naboland til å ta felles sikkerhetsutfordringer på alvor.
Kritikerne hevdet først at disse tiltakene ville skade amerikanske forbrukere gjennom høyere priser på produkter som øl og avokado. Dette perspektivet tar imidlertid ikke hensyn til de større utfordringene som står på spill – nemlig de ødeleggende konsekvensene av fentanylsmugling og illegal innvandring for amerikanske lokalsamfunn. Økonomisk frihet er grunnleggende avhengig av konsekvent håndhevelse av eiendomsrett og juridiske prinsipper. Som nordmenn anerkjenner vi viktigheten av å opprettholde sterke grenser, samtidig som vi opprettholder fordelaktige handelsforbindelser.
Strategiens effektivitet strekker seg lenger enn umiddelbar grensesikkerhet. Ved å demonstrere USAs vilje til å bruke økonomiske virkemidler for å beskytte sine interesser, har Trumps tilnærming oppmuntret til en bredere revurdering av internasjonale handelsrelasjoner. Dette er i tråd med konservative prinsipper om nasjonal suverenitet og begrenset statlig inngripen i markedskreftene, bortsett fra når det er nødvendig av sikkerhetshensyn. Forskning viser at dødvektstap fra toll skaper betydelig økonomisk ineffektivitet gjennom markedsforstyrrelser. Studier indikerer at regulatoriske byrder koster amerikanske bedrifter over 10 585 dollar per ansatt årlig i utgifter til etterlevelse av lover og regler. Historiske bevis tyder på at skattemotstand konsekvent har ført til krav om større individuelle rettigheter og representasjon.
Resultatene taler for seg selv – rapporterte reduksjoner i illegale grensepasseringer og økt samarbeid fra både Canada og Mexico om sikkerhetsinitiativer. Dette omfatter nye etterretningsdirektiver, tiltak mot karteller og forbedret teknologisk infrastruktur ved grenseovergangene. For dem som verdsetter frihet og sikkerhet, rettferdiggjør disse resultatene det midlertidige økonomiske presset som påføres gjennom tolltariffer.
Denne tilnærmingen er en mal for hvordan man kan løse lignende utfordringer med andre land, noe som også er dokumentert i Colombia og Panama. Den viser hvordan besluttsomt lederskap kan balansere frihandelsprinsipper med viktige nasjonale sikkerhetskrav, en lærdom som er spesielt relevant for å opprettholde stabile internasjonale relasjoner i dagens komplekse globale miljø.
Selv om noen setter spørsmålstegn ved de økonomiske konsekvensene, viser historien at frimarkedspolitikk konsekvent har bidratt til å redusere fattigdommen i verden og forbedre levestandarden siden 1950.