Tilfeldighetenes rekke
I januar 2025 stengte DOGE pengekrana til USAID. 83 prosent av programmene ble kansellert over natten. 5 200 kontrakter avviklet. 5 800 ansatte sendt hjem.
Det som skjedde deretter er enten en rekke bemerkelsesverdige tilfeldigheter — eller bevis på at USAID aldri primært handlet om bistand. Vi kan derimot se hva som har skjedd i samfunnet vårt og undres om det har en sammenheng eller ikke. La oss se på disse tilfeldighetene, også som kjent. I politikken er det aldri noen tilfeldigheter.
Påstander om at kutt i USAID økte dødstallene
Nylig kom påstanden om at USAID kuttet: Lancet-studien anslår 14 millioner dødsfall innen 2030. Demokraten Ro Khanna som er medlem av Representantenes hus, hevdet Musk «muligens dømte 4,5 millioner barn til døden». Impact Counter viser et løpende dødstall i sanntid.
Problemet er at tallene ikke holder.
En grundig metodisk gjennomgang avslørte alvorlige statistiske feil i Lancet-studien. Den brukte en Poisson-regresjonsmodell som forutsetter at dødstall oppfører seg «pent». Dødstall i fattige land gjør ikke det. Da uavhengige forskere testet negative binomial-modeller — som håndterer slik variasjon — sank effektstørrelsene kraftig. I ett tilfelle snudde fortegnet.
Lancet-studien krediterte USAID med å ha reddet 91,8 millioner liv mellom 2001 og 2021. Den totale globale nedgangen i dødstall i samme periode var 79 millioner. Byrået skal altså ha reddet 12 millioner flere enn den totale globale forbedringen. Det er statistisk umulig.
Center for Global Development multipliserte enkelt «liv spart per dollar» med «dollar kuttet» — en modell som antar at ingen tilpasser seg. Nigeria økte helsebudsjettet med 200 millioner dollar etter kuttene. Ghana og Etiopia omfordelte ressurser. Det tar ikke en statisk modell høyde for.
Det viktigste: UNAIDS rapporterte for 2025 at AIDS-relaterte dødsfall falt til 570 000 — ned fra 2024. Antall mennesker på HIV-behandling steg til 32,1 millioner.
Å si at Musk «drepte millioner» er ikke analyse. Det er en politisk anklage pakket inn i dårlig statistikk. Konsekvensene av kuttene er reelle — men langt mer beskjedne enn modellene hevdet.
Grensen ble stille
I 2024 ble det registrert over 2,4 millioner ulovlige grensekryssinger på den amerikanske sørgrensen. Rekord. I 2025 falt tallene til under 300 000 — en nedgang på nær 90 prosent.
Årsaken er ikke én enkelt faktor. Trump innførte «remain in Mexico»-politikken, sendte militæret til grensen og signerte eksekutivordrer. Men USAID-kuttene spiller inn på en måte som sjelden diskuteres.
USAID finansierte i årevis organisasjoner i Mellom-Amerika som hjalp migranter med mat, vann og juridisk bistand langs ruterne nord. Da USAID-midlene forsvant, la organisasjoner som PROVIDA i El Salvador ned store deler av programmet. Hjelpeapparatet langs migrasjonsruten kollapset én etter én.
Migrantene fikk ikke bare strengere grensekontroll i nord. Støtteapparatet som gjorde reisen mulig i sør, ble borte samtidig.
Tilfeldig? Kanskje. Men mønsteret passer.
DEI gikk under jorden
Mellom januar 2023 og mai 2025 reduserte Fortune 100-selskaper bruken av begrepet «DEI» med 98 prosent. McDonald’s, Walmart, Target, Meta, Amazon, IBM og Disney kuttet alle programmene offentlig. Trumps eksekutivordre fra januar 2025 forbød DEI i alle føderale etater.
Men DEI er ikke borte. Den har bare skiftet navn.
Det nye navnet er FAIR — Fairness, Access, Inclusion, Representation. Der gammel DEI jobbet med synlige tiltak som mangfoldsmåneder og demografiske mål, jobber FAIR med systemer: ansettelsesalgoritmer, interne prosesser og strukturer de fleste ansatte aldri ser. En bedrift kan avlyse en mangfoldsmåned — men kan ikke hoppe over den algoritmiske revisjonen som er hardkodet inn i ansettelsesplattformen.
Offentlig DEI-rapportering har falt med 65 prosent blant Fortune 500-selskaper i 2026. Arbeidet pågår. Det snakkes bare ikke om det lenger.
Den direkte koblingen til USAID: Tides Foundation — som mottok 24,5 millioner dollar fra USAID — finansierte også DEI-relaterte programmer og progressive organisasjoner. Da USAID-kontraktene forsvant, krympet Tides. Nettverket av konsulenter, aktivister og organisasjoner som levde av DEI-pengeflyten mistet sin viktigste finansieringskanal.
BLM gikk fra 90 millioner til ingenting
I 2020 samlet Black Lives Matter inn 90 millioner dollar på noen måneder. Korporasjoner, stiftelser og demokratiske givere åpnet lommebøkene. Det var den største enkeltstående pengeinnsamlingen til en aktivistbevegelse i amerikansk historie.
I 2025 er BLM i praksis borte fra det offentlige rom.
BLM Plaza i Washington D.C. — murmaleriet borgermesteren ville gjøre til et permanent monument — ble revet i mars 2025 under press fra Kongressen. BLM Global Network Foundation er under føderal etterforskning for donatorsvindel og misbruk av midler. DOJ har utstedt stevninger og minst ett ransakingsordre. Nær 9 millioner dollar av innsamlede midler har tilsynelatende forsvunnet.
Pengesporet er avslørende: USAID ga 24,5 millioner dollar til Tides Foundation. Tides distribuerte 12,6 millioner videre til BLM-relaterte organisasjoner. Da USAID-krana stengte, tørket Tides-nettverket. Og BLM ble stille.
Akademisk forskning konkluderer med at BLM «gikk fra et blomstrende sosial bevegelse til å bli nesten glemt». Støtten var alltid konsentrert om en smal demografisk gruppe — og hadde aldri den brede folkelige forankringen mediene ga inntrykk av.
Spørsmålet er om BLM var en ekte folkebevegelse som fikk finansiering — eller en finansiert bevegelse som fikk et folkelig utseende.
Organisasjonene som forsvant
USAID var ikke alene. Rundt det samme nettverket faller organisasjoner en etter en.
National Endowment for Democracy fikk finansieringen kuttet av DOGE i februar 2025 ved at utbetalinger fra Treasury ble blokkert. NED finansierte demokratiorganisasjoner i over 100 land og hadde tette bånd til progressive nettverk globalt.
US Institute of Peace ble avviklet av DOGE. Hadde aktive prosjekter i Latin-Amerika — særlig Colombia.
Inter-American Foundation hadde 425 aktive prosjekter i 27 land da Trump tok over. Finansieringen ble nullstilt. Alle prosjekter stanset.
81 NGOer stengte minst ett kontor som av april 2025. Mange hadde et dobbeltmandat — bistand utad, progressiv politisk aktivisme innad. Da statlig finansiering forsvant, forsvant organisasjonene med den.
Tides Foundation — knutepunktet i det progressive finansieringsnettverket — er under kraftig press. USAID-kontraktene er borte. BLM-rettssaken pågår i august 2026. DOJ etterforsker. Tides sitter på 1,4 milliarder dollar i eiendeler — men pengeflyten fra staten som ga dem legitimitet er brutt.
Mønsteret er konsekvent: Organisasjoner som levde av statlig finansiering er borte eller svekket. Organisasjoner som levde av ekte folkelig støtte er intakte.
Demokratene gikk tom for penger
DNC entret 2026-valgkampen med 14 millioner dollar i kontanter og 17 millioner i gjeld. Store demokratiske donorer hadde sluttet å gi. Republikanerne hadde langt større reserver. De har bygget opp en massiv krigskasse for mellomvalget, og partikomiteene alene hadde over 256 millioner dollar i banken før sommeren. President Donald Trump har i tillegg en personlig politisk krigskasse som overstiger 350 millioner dollar, og totalt har han og hans allierte samlet inn opp mot 939 millioner dollar for syklusen.
Spørsmålet ingen stiller høyt: Hva finansierte disse donorene egentlig?
USAID delte ut milliarder til NGOer. NGOene ansatte demokratisk-lente konsulenter, kommunikasjonsfolk og aktivister. Pengene sirkulerte tilbake til progressive politiske organisasjoner. Da USAID-kontraktene forsvant, tørket hele pengestrømmen — ikke bare for NGOene, men for det politiske nettverket som levde av dem.
Rubio kalte det «NGO-industrikomplekset». Et system der amerikanske skattebetalere finansierte progressiv politikk — pakket inn som humanitær bistand.
Cuba vedtok frimarkedsreformer etter 66 år
- juni 2026 vedtok cubanske lovgivere enstemmig den største frimarkedsreformen siden revolusjonen i 1959. Private banker åpnes. Statsbedrifter omgjøres til private selskaper. Privat eiendomsutvikling blir lovlig.
USAID brukte i årevis hundrevis av millioner dollar på demokratiprogrammer i Cuba. Sivilt samfunn. Uavhengige medier. Aktivistopplæring. Ingenting av dette endret Cuba.
Trumps oljeblokade — innført etter at Venezuela-alliansen kollapset — gjorde det på måneder. Regimet hadde ikke lenger råd til å si nei til markedet.
Spekulasjonen er enkel: Var USAID-programmene i Cuba designet for å lykkes — eller for å opprettholde en tilstand der pengene fortsatte å strømme til de rette organisasjonene uten at situasjonen faktisk endret seg?
Latin-Amerika snudde mot høyre
Milei i Argentina. Høyreskiftet i Chile, Ecuador og Paraguay. Velgere som i årevis ble presentert for progressive kandidater støttet av vestlige NGOer — valgte noe helt annet.
USAID finansierte demokratiopplæring, valgobservasjon og sivilt samfunn i Latin-Amerika. Dokumenter fra USAID-arkiver viste at byrået i Brasil betraktet Bolsonaro som «Tropical Trump» og aktivt arbeidet for å svekke hans posisjon.
Da finansieringen forsvant, sto de progressive nettverkene svakere. Og velgerne valgte markedet.
Det er ikke bevis på at USAID styrte valg. Men det er grunnlag for å spørre om milliardene som gikk til «demokratibygging» i praksis gikk til å bygge ett bestemt politisk alternativ.
Det store spørsmålet
USAID ble grunnlagt i 1961 for å motvirke sovjetisk innflytelse. Kald krig-logikken var enkel: spre amerikanske verdier gjennom bistand og bygg allierte gjennom avhengighet.
Spørsmålet er om denne logikken etter Sovjetunionens fall ble et instrument ikke for amerikanske nasjonale interesser — men for en bestemt politisk faksjon. Om bistanden ble brukt til å eksportere ikke demokrati, men progressiv identitetspolitikk, kjønnspolitikk og klimaagenda til land som aldri hadde bedt om det.
Rubios formulering treffer noe reelt: «USAID betraktet FN, multinasjonale NGOer og det globale samfunnet som sin krets — ikke de amerikanske skattebetalerne.»
Hvor nødvendig var USAID?
USAID var ikke nødvendig. Det er konklusjonen evidensen peker mot — ikke bare fordi kuttene ikke skapte katastrofen modellene spådde, men fordi verden i mange tilfeller fungerer bedre uten det.
Grensen ble tryggere da støtteapparatet for ulovlig migrasjon kollapset. Latin-Amerika valgte friere markeder da de progressive nettverkene mistet finansieringen. Cuba åpnet for kapitalisme da oljepresset — ikke NGO-diplomatiet — tvang frem en beslutning.
Det som forsvant med USAID var ikke primært helsebistand. Det som forsvant var et apparat som skapte kunstige ideologier, finansierte konstruerte bevegelser og solgte disse til verden som folkelig opinion. Skattebetalerne betalte for å bli fortalt hva verden mente — og verden mente det så lenge pengene varte.
Da pengene stoppet, stoppet meningen med dem.
Liberalistisk Allianse Norge
