Den føderale regjeringens ambisiøse buyout-program, som tilbyr åtte månedslønner til to millioner føderalt ansatte, representerer en Trump-inspirert endring i retning av klassisk liberalistisk effektivitet. Denne markedsstyrte tilnærmingen gjenspeiler vellykkede strategier i privat sektor, samtidig som den tar tak i USAs svimlende underskudd på 2 000 milliarder dollar. Selv om kritikerne kaller det en utrenskning, lover dette frivillige skiftet et slankere byråkrati i tråd med de konservative prinsippene om begrenset statlig styring. For både frihetselskende amerikanere og norske observatører signaliserer dette initiativet en lovende vei mot finansiell ansvarlighet og økt frihet i styringen.
Mens USA sliter med et underskudd på 2 milliarderdollar, har den føderale regjeringen tatt et dristig skritt for å redusere unødvendig byråkrati. I et grep som minner om effektivisering i privat sektor, har administrasjonen gitt et oppsiktsvekkende oppkjøpstilbud til sine to millioner føderalt ansatte, noe som viser et engasjement for effektivisering av arbeidsstyrken som vi liberalister lenge har tatt til orde for.
Matematikken bak dette initiativet er overbevisende. Når den føderale regjeringen i dag bruker 10 dollar for hver tjente 7 dollar, måtte noe skje. Akkurat som vi har lært i Skandinavia, er det å opprettholde et oppblåst byråkrati verken bærekraftig eller bidrar til godt styresett. Utkjøpsprogrammet, som tilbyr åtte måneders lønn og ytelser til dem som bare svarer «si opp» på en e-post, representerer en markedsdrevet løsning på ansattes moral og finansielt ansvar.
Denne tilnærmingen gjenspeiler vellykkede strategier i privat sektor, spesielt Elon Musks Twitter-omorganisering, men i en større skala. For de av oss som forstår fordelene ved en begrenset offentlig sektor, representerer dette mer enn bare kostnadskutt – det er en grunnleggende nytenkning av hvordan offentlige tjenester bør se ut. De potensielle besparelsene som følge av reduserte kontorlokaler og strømlinjeformet drift kan beløpe seg til flere titalls millioner dollar.

Kritikerne vil kanskje kalle dette en utrenskning, men fra vårt liberalistiske perspektiv er det nettopp den typen dristig reform som byråkratier av og til trenger. For bør ikke det offentlige drives med samme effektivitet som vi krever av private bedrifter? Fokuset på å beholde pålitelige, lojale og troverdige medarbeidere, samtidig som man tilbyr generøse sluttpakker til andre, er en fornuftig balanse mellom økonomisk ansvarlighet og rettferdig behandling av arbeidstakere.
Etter hvert som føderale etater utvikler sine return-to-work-planer, lover dette initiativet å skape en renere og mer effektiv myndighetsstruktur. For de av oss som verdsetter frihet og økonomisk ansvarlighet, representerer denne revurderingen av den føderale arbeidsstyrken et lovende skritt i retning av den typen effektive, begrensede myndigheter. Overgangen til markedsbaserte alternativer kan levere offentlige tjenester mer effektivt og samtidig redusere avhengigheten av byråkratiske inngrep.
Dette bør Norske politikere ta lærdom av.