VGs fremstilling av amerikansk grensekontroll kollapser i møte med faktiske forhold. Myndighetene reddet et forlatt barn etter farens fluktforsøk, stikk i strid med narrativet om en hjerterå statsmakt.
Norske medier har de siste dagene kjørt massive oppslag om en femåring som angivelig ble «tatt» av amerikanske myndigheter. Historien er tilsynelatende konstruert for å vekke maksimal emosjonell harme, men virkeligheten er en annen. Ifølge Department of Homeland Security (DHS) valgte faren, som oppholdt seg ulovlig i landet, å flykte da han ble konfrontert av politiet. I forsøket på å unndra seg loven etterlot han barnet sitt alene.
Det VG fremstiller som en arrestasjon, var i realiteten profesjonell håndtering av et sviktet barn. Dette er et skoleeksempel på hvordan politisk ønsketenkning trumfer fakta i norske redaksjoner. Ved å velge en vinkel preget av moralsk indignasjon, ignorerer man farens personlige ansvar og de faktiske premissene for lovhåndheving.
Dataene støtter heller ikke myten om at grensen preges av småbarn. Tall fra Bureau of Unaccompanied Children viser at 64 prosent av de «enslige mindreårige» i 2024 var menn mellom 15 og 17 år. For de som er opptatt av sammenhengen mellom politisk kart og terreng, anbefales Når kartet tegnes i blinde: Kostnaden av politisk ønsketenkning.
Norsk presse fremstår her som konform og mangler intellektuell nysgjerrighet. Man prioriterer kampanjejournalistikk fremfor å informere om hva som faktisk kreves for å opprettholde nasjonal suverenitet. For norske lesere betyr dette en vedvarende villedning om internasjonale forhold og konsekvensene av en dysfunksjonell migrasjonspolitikk.
Liberalistisk Allianse Norge
