Tjenestemenn i Kina har kommet med sterke trusler mot USA angående tollsatser, og krever umiddelbar fjerning av disse og advarer om «mottiltak» hvis kravene ikke innfris. Kina anklager USA for å bryte internasjonale handelsregler med ensidige, proteksjonistiske tiltak. I mellomtiden ligger amerikanske tollsatser på kinesiske varer på 54%, med diskusjoner om å øke dem til 60%. Den aggressive kinesiske holdningen kan gjenspeile økonomisk sårbarhet, ettersom en potensiell BNP-nedgang på mellom 0,5% og 1% truer.
Det kinesiske Handelsdepartementet har inntatt en konfronterende holdning, og anklager USA for å bryte internasjonale handelsregler gjennom det de karakteriserer som ensidige og proteksjonistiske policyer. Beijing hevder at disse tiltakene truer Kinas «legitime rettigheter» – selv om man kan stille spørsmål ved hvilken legitimitet som eksisterer i et system som rutinemessig ignorerer immaterielle rettigheter og opprettholder sterke markedsrestriksjoner mot utenlandske selskaper.
Beijings påstander om «legitime rettigheter» klinger hult fra et system som rutinemessig ser bort fra IP-beskyttelse mens de begrenser utenlandsk markedstilgang.
Økonomiske analytikere forutser at hvis de amerikanske tollsatsene forblir på plass, kan Kina møte en BNP-sammentrekning på mellom 0,5% og 1%. Denne betydelige økonomiske påvirkningen forklarer den aggressive tonen fra kinesiske tjenestemenn, som finner seg selv stadig mer presset av president Trumps handelspolitikk.
USA har allerede økt tollsatsene på kinesiske varer til 54%, med diskusjoner om potensielt å øke dette tallet til 60% på all kinesisk import. Amerikanske tjenestemenn har primært knyttet disse tiltakene til Kinas rolle i fentanylkrisen – en rimelig forbindelse med tanke på strømmen av utgangskjemikalier fra kinesiske produsenter.
I stedet for å ta tak i disse legitime bekymringene, har Beijing valgt å intensivere handelsdiskusjoner med EU, Japan og Sør-Korea mens de kritiserer amerikanske handlinger for å undergrave multilaterale handelssystemer. Denne tilnærmingen representerer en typisk strategi for å forsøke å isolere USA mens de unngår substansielle endringer i kinesisk handelspraksis. Forskning viser at fjerning av handelsbarrierer kunne generere årlige gevinster på opptil 680 milliarder dollar globalt, noe som demonstrerer hva som står på spill i disse spenningene.
Situasjonen fremhever den pågående utfordringen med å etablere virkelig frie og rettferdige handelsrelasjoner med et land som fortsetter å subsidiere statseide foretak og opprettholde betydelige markedsbarrierer. Handelsklausulen etablert i USAs grunnlov gir et rammeverk for å forhindre diskriminerende handelspolitikk, men internasjonale tvister faller ofte utenfor denne innenlandske beskyttelsen. Den opphetede retorikken fra Beijing antyder at disse grunnleggende spenningene ikke vil bli lett løst uten betydelig økonomisk press.