Cannabisbruk straffes hardere enn vold. Hvor ble det av fornuften?

Hvordan besittelse av cannabis kan føre til lengre straff enn voldelige overfall. Cannabis brukere jages med skattebetalernes penger
Total
0
Shares
cannabis possession harsher penalties

I Norge kan en liten joint gi deg opptil seks måneder i fengsel, mens uprovosert vold maks ett år – ofte bare en bot. Har du barn, blir barnevernet koblet inn automatisk hvis du tas med cannabis, og førerkortet ditt kan ryke selv om rusen forsvant for en uke siden. Dette er hverdagen i landet vårt, hvor skattepengene brukes til å jage folk som røyker verdens minst farlige rusmiddel, mens de som skader andre slipper billigere unna. Så hva skjer her? La oss ta en titt på straff rundt cannabis.

Her er hvordan det fungerer: Loven om legemidler sier at opptil 15 gram cannabis kan gi deg bot eller seks måneder i fengsel – en straff som rammer hardt for noe så uskyldig. Er du forelder, stopper det ikke der – barnevernet dukker opp som en ekstra smell, bare fordi du hadde litt i lomma. Sammenlign det med en som slår noen i fylla: Straffeloven gir maks ett år for et vanlig overfall, men i praksis blir det ofte en bot hvis det ikke er alvorlig skade. I 2016 ble 22 personer straffet daglig for narkotikabruk eller besittelse, ifølge Aftenposten. Tjue-to – som en hel gjeng som får kjeft hver dag, mens voldssaker ikke alltid får samme fart på seg. Hvorfor denne ekstra straffen for rus når det ikke rammer andre? Og hvorfor bruker vi ressurser på dette når folk som banker opp andre slipper lettere unna? Tenk deg det: Du røyker litt hjemme, politiet banker på, og plutselig er både retten og barnevernet på saken – mens naboen som slo noen i helga betaler en bot og rusler videre.

Når det gjelder cannabis i seg selv, er det ikke akkurat farlig gods. Det er det minst farlige rusmiddelet der ute – ingen overdoser, ingen sykehusinnleggelser som med alkohol. Alkohol kan gjøre deg sint som en okse, klar for bråk, mens cannabis stort sett får deg til å le av dårlige vitser eller tømme chipslageret. Likevel er det cannabisbrukeren som får svi, mens fyllekrangleren ofte slipper unna med en klapp på skulderen. Og så har vi førerkortet – en skikkelig hodepine. Blir du tatt med cannabis, kan lappen ryke i månedsvis som en straff, selv om du røyket for en uke siden og rusen er borte for lengst. Sporene henger igjen i kroppen, og vips, der gikk kjøreretten. I Canada, der cannabis har vært lovlig-ish siden 2018, kan du kjøre bil åtte timer etter inntak, så lenge du ikke er ruset – en regel som faktisk henger på greip. Her straffes du for noe som ikke lenger påvirker deg, mens en fyllekjører – som faktisk er farlig – kan slippe unna hvis han ikke blir tatt på fersken.

Mens vi løper etter cannabisbrukere, har andre land funnet smartere løsninger. I Spania har de cannabisklubber – private, ideelle organisasjoner der medlemmene betaler en avgift for å finansiere dyrking av cannabis, som så fordeles til personlig bruk innenfor klubben. Det er en ordning der voksne styrer det selv, uten å tømme statskassa med straff for cannabis. Tyskland legaliserte cannabis i fjor; nå kan du ha 25 gram og dyrke tre planter hjemme og samme system med Cannabisklubber som i Spania. Canada viser vei med bilkjøring-regler som holder hodet kaldt. Her i Norge? Vi henger etter. Selv om Høyesterett i 2022 sa at rusavhengige ikke skal straffes for små mengder, gjelder det ikke vanlige folk som bare vil slappe av – og straffen for cannabis henger fortsatt over dem. Ressursene våre går til å jage planteelskere i stedet for å ta hardere tak i voldsmenn. I 2021 prøvde Stortinget å avkriminalisere narkotika etter Portugals modell, men forslaget falt med 44 mot 56 stemmer. Likevel vokser støtten, med grupper som Normal Norge i spissen.

straff for cannabis er veldig streng

Hvorfor straffer vi folk som velger noe som stort sett bare rammer dem selv – og det mildt – mens de som slår, skader og truer andre, får mildere behandling i praksis? En cannabisbruker risikerer fengsel, barnevern og førerkort-trøbbel som straff, mens en voldsmann kan slippe unna uten at livet snus på hodet. Voldtektsforbrytere og gjengangere kan få 6-15 år hvis det er stygt, og det er bra – men hvorfor får ikke disse sakene all oppmerksomheten? Hvorfor leter politiet i lommene til en småbarnsfar med en joint, i stedet for å rydde opp i gatene der folk faktisk blir skadet? Det er nesten komisk hvordan vi bruker tid og penger på å beskytte folk mot seg selv, mens de som truer samfunnet får mindre fokus.

Hva om vi tok et hint fra Spania, Tyskland og Canada? Dropp barnevernstraumet, la førerkortet være når rusen er ute, og slutt med straff for personlig bruk av cannabis. Vi kunne starte med cannabisklubber som i Spania og Tyskland – private fellesskap der voksne finansierer og fordeler cannabis til eget bruk, uten å belaste systemet. Eller vi kunne følge Canada og sette klare regler som funker i hverdagen. Da kunne politiet gå etter dem som ødelegger liv – voldsmenn, overgripere, folk som gjør oss utrygge. Skattepengene våre kunne gjøre nytte der det trengs, ikke i en kamp mot en plante som er snillere enn ølen i butikken.

Så neste gang du hører om en forelder som får barnevernet på nakken og mister lappen for en joint, mens naboen slipper unna etter en slåsskamp – spør deg selv: Er dette fornuftig? For oss høres det ut som på tide å riste litt i systemet. Hva sier du – tid for en ny runde med hodet på skuldrene?

At folk velger av forskjellige grunner å ruse seg, enten på alkohol, cannabis eller hardere stoffer har mange grunner. Noen har traumer, noen vil kose seg mens andre rømmer fra hverdagen. Mange gjør dumme valg. Det bør ikke være kriminelt å være dum. All bruk av rusmidler er «skadelig» men alt i varierende grad og alt varierer fra person til person. Å gjøre noe mot seg selv og sin egen kropp burde ikke vært ulovlig. Det binder opp ressurser hos politiet og i rettsvesenet. Det koster skattebetalere penger.

For deg som likte dette