Volden i Oslo-skolen har nådd et kritisk punkt hvor ideologisk disiplin nå prioriteres over elevenes fysiske sikkerhet. Da Eivor Evenrud (Ap) krevde konkrete sikkerhetstiltak etter en alvorlig knivstikking på Kuben videregående skole, ble hun ikke møtt med politisk handling, men med en offentlig irettesettelse fra sitt eget parti.
Hvorfor straffes politikere som krever trygghet i skolen?
Knivstikkingen på Kuben skaket opp foreldre over hele hovedstaden. Som skolepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet reagerte Evenrud med å kreve full sjekk av personer og bagasje – et tiltak lovverket faktisk åpner for i ekstreme situasjoner. Hun uttalte også at hun ville trukket sitt eget barn ut av skolen under slike forhold. Dette var en ærlig reaksjon som prioriterte individets sikkerhet og foreldreretten fremfor systemets fasade.
Arbeiderpartiets ledelse reagerte umiddelbart, men ikke mot voldsutøverne. Fokuset ble rettet mot å sette Evenrud på plass. Dette er en klassisk demonstrasjon av hvordan moderne partikultur fungerer: Ideologisk lojalitet trumfer den praktiske virkelighetsoppfatningen til dem som står i førstelinjen.
Hva skjer når staten svikter sitt maktmonopol?
Saken illustrerer en dypere systemsvikt i håndteringen av voldskriminalitet. Statens monopol på makt eksisterer for å beskytte borgerne. Når staten svikter i denne kjerneoppgaven, og samtidig straffer de som foreslår løsninger, står individet forsvarsløst tilbake. Evenruds ønske om økt sikkerhet kolliderte med en politisk elite som vegrer seg for å ta inn over seg konsekvensene av egen politikk.
Den offentlige avstraffelsen av Evenrud sender et krystallklart signal: I dagens politiske klima straffes den som påpeker at keiseren er naken, mens volden i skolen får fortsette uten reelle konsekvenser. Dette svekker tilliten til rettsstaten og viser behovet for en politikk som setter offerets trygghet foran systemets prestisje.
Liberalistisk Allianse Norge
