Riksrevisjonen nekter å godkjenne regnskapet til Nav for fjoråret. En historisk kontrollsvikt i etatens datasystemer gjør at 683 milliarder kroner – nesten hele regnskapet – mangler tilstrekkelig tilsyn. Dette er ikke en rutinemessig regnskapsfeil. Det er et bevis på at statens største velferdsmonopol har mistet oversikten over skattebetalernes penger. Når en etat som forvalter en tredjedel av statsbudsjettet opererer i blinde, står vi overfor en systemkrise som truer selve tilliten til den offentlige forvaltningen.
Hva innebærer Riksrevisjonens slakt av Nav?
Nav utbetaler over en milliard kroner hver eneste dag. Riksrevisjonen slår nå fast at etaten mangler grunnleggende kontrollmekanismer for disse midlene. Svakhetene rammer spesielt sykepengeutbetalinger. Feilene ligger dypt forankret i etatens IT-systemer og interne rutiner. Konsekvensen er at Riksrevisjonen for første gang på lenge ikke kan uttale seg om regnskapet er korrekt. Dette betyr i praksis at Stortinget og skattebetalerne ikke har noen garanti for at 683 milliarder kroner har gått til de formålene lovgiverne har vedtatt, eller om midlene forsvinner i feilutbetalinger og systematisk svindel.
Hvorfor feiler statlige gigantsystemer i Norge?
Sentralplanlegging i denne skalaen er dømt til å feile. Nav ble skapt for å samle all velferdsforvaltning under ett tak. Målet var effektivisering. Resultatet er et byråkratisk maskineri som er for stort til å styres og for komplekst til å kontrolleres. Når staten bygger monopoler uten reell konkurranse eller konsekvenser for dårlig drift, forsvinner insentivene for å opprettholde stram økonomisk kontroll.
Vi ser det samme mønsteret andre steder i forvaltningen. Statistisk sentralbyrå (SSB) må stadig revidere og sminke statens milliardforbruk. Staten eser ut. Kontrollen forvitrer. Skattebetalerne tar regningen.
Hvordan utnytter kriminelle den manglende kontrollen hos Nav?
Manglende kontroll er en invitasjon til utnyttelse. Sykepengeordningen er spesielt sårbar. Vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å forstå alvoret. Der har gjengkriminelle svindlet til seg over én milliard kroner i sykepenger ved hjelp av korrupte leger. Når Riksrevisjonen nå avdekker at Navs datasystemer mangler evne til å fange opp feil i sykepengeutbetalingene, åpner det døren vidt for lignende organisert kriminalitet i Norge.
Et massivt, statlig velferdsapparat skaper enorme økonomiske insentiver for systematisk svindel. Uten tette skott og fungerende digitale barrierer, fungerer Nav som en minibank for aktører som vet hvordan de skal manipulere systemet.
Kritiske konsekvenser av en kontrollsvikt i Nav
- Svekket rettsstat: Manglende sporing av midler gjør det umulig å straffeforfølge økonomisk kriminalitet effektivt.
- Sløsing med skattepenger: Milliarder av kroner kan forsvinne i feilutbetalinger uten at noen stilles til ansvar.
- Svekket tillit: Borgernes vilje til å betale skatt synker når staten ikke kan redegjøre for bruken av midlene.
Ansvaret ligger hos et politisk system som prioriterer nye bevilgninger foran drift og vedlikehold. Politikerne vedtar stadig nye, komplekse stønadsordninger. Nav-byråkratiet får oppgaven med å implementere dem i utdaterte IT-systemer. Dette skaper det ultimate paradokset i den norske velferdsstaten: Systemet fungerer som en uoverstigelig byråkratisk barriere for samfunnets svakeste som reelt sett trenger hjelp, mens det samtidig lekker milliarder på grunn av fraværende teknisk kontroll.
Løsningen er ikke å bevilge mer penger til Nav. Etaten trenger en strukturell slankekur. Vi må redusere kompleksiteten i regelverket og desentralisere makten. Først når vi skalerer ned ambisjonene til den altomfattende velferdsstaten og forenkler lovverket den bygger på, kan vi forvente at de offentlige etatene klarer å utføre sitt samfunnsoppdrag med den presisjonen skattebetalerne har krav på.
Riksrevisjonens knusende dom må få konsekvenser. 683 milliarder kroner er ikke et abstrakt tall. Det er verdier skapt av norsk næringsliv og norske arbeidere. Staten har ingen rett til å kreve inn disse midlene hvis den ikke engang kan føre regnskap for hvor de tar veien.