De høyeste strømprisene på over to år treffer nå Sørlandet, og resultatet er en brutal feilallokering av kapital. For lokalt næringsliv betyr dette at midler som skulle vært investert i innovasjon og vekst, nå må brukes utelukkende på ren overlevelse. Bedriftseier Jens Øystein Eide har sett seg nødt til å investere 15 millioner kroner bare for å skjerme driften mot de dyreste timene i døgnet. Dette er ikke markedssvikt; det er det direkte resultatet av en villet, men feilet energipolitikk.
Hvorfor rammer ekstreme strømpriser Sørlandet nå?
Det norske strømmarkedet er fundamentalt dysfunksjonelt fordi politiske beslutninger har gjort infrastrukturen sårbar. Vi har gjort oss avhengige av nabolands tekniske utfordringer og værgudenes luner. Når staten prioriterer eksportkapasitet fremfor nasjonal forsyningssikkerhet, importerer vi europeiske pristopper uten å ha det samme sikkerhetsnettet.
Tre faktorer driver denne krisen:
- Svensk kjernekraft er delvis ute av drift grunnet vedlikehold og tekniske feil.
- Væravhengig kraftproduksjon, som vindkraft, svikter totalt når det er vindstille.
- Manglende politisk vilje til å sikre stabil grunnlast i Norge tvinger oss til å være prisgivere for et kontinentalt marked i ubalanse.
Staten har feilet i sin kjerneoppgave. Den evner ikke lenger å levere den forutsigbare infrastrukturen som er selve fundamentet for et fungerende næringsliv.
Hva skjer når 15 millioner går til overlevelse fremfor vekst?
Eides investering på 15 millioner kroner er et kroneksempel på statlig påført ineffektivitet. Disse pengene skaper ingen nye produkter og ansetter ingen flere folk. De fungerer utelukkende som et desperat skjold mot politisk uforutsigbarhet. Når kapitalen bindes opp i batterianlegg for å unngå statlige pristopper, kveles den økonomiske dynamikken.
Vi ser nå de samme tendensene hos lokale aktører som vi tidligere har sett hos industrigigantene på Herøya. Når Yara og Ineos skroter prosjekter på grunn av energikostnader, forsvinner fremtidens arbeidsplasser. Forskjellen er at de mindre bedriftene har færre steder å flytte produksjonen.
Er høye strømpriser en skjult skatt på norsk eierskap?
Mens det lokale næringslivet blør, håver staten og kommunene inn milliarder i økte kraftinntekter. Dette systemet fungerer i praksis som en massiv, skjult skatt. Verdier overføres fra private verdiskapere til offentlige budsjetter uten en ærlig politisk debatt om beskatningsnivået.
Konkurranseevnen svekkes daglig. Utenlandske aktører med mer stabile rammevilkår vinner anbudene mens norske bedrifter straffes for å operere i eget land. Fri konkurranse forutsetter like spilleregler, men dagens energiregime favoriserer statlig kassebeholdning på bekostning av privat eierskap.
Hvordan kan bedrifter beskytte seg mot statlig planøkonomi?
Løsningen for mange blir teknologisk frakobling. Desentraliserte energiløsninger, som egne batterisystemer og lokal produksjon, tvinger seg frem som individets og bedriftens eneste reelle forsvar mot et sentralisert nett som har spilt fallitt. Dette er markedsinnovasjon født ut av nødvendighet.
Statlig sentralplanlegging av energiforsyningen har mislyktes i å levere stabilitet. Veien videre krever deregulering og insentiver for stabil kraft, ikke flere byråkratiske støtteordninger som bare symptombehandler problemet. Inntil politikerne våger å prioritere nasjonal energisikkerhet, må næringslivet på Sørlandet selv bære kostnaden for statens feilgrep.
Liberalistisk Allianse Norge
