New Yorks ordfører Zohran Mamdani balanserer bybudsjettet på 125 milliarder dollar ved å stjele fra fremtiden for å finansiere dagens overforbruk. Jubelen fra venstresiden bygger på en velkjent politisk illusjon. Realiteten er at man skjermer en eserende offentlig sektor, mens regningen brutalt skyves over på neste generasjon og det private næringslivet.
Hvorfor er New Yorks budsjett en økonomisk illusjon?
Mekanismene i New York er skremmende gjenkjennelige. Det handler om å opprettholde et massivt offentlig forbruk uten å ta nødvendige kutt i et ineffektivt byråkrati. I stedet tærer man på fremtidig kapital og øker skattetrykket. Vi ser nøyaktig det samme mønsteret i norsk økonomi. Hver gang regjeringen legger frem et revidert nasjonalbudsjett, pakkes budskapet inn i alvorstunge advarsler, men staten skjermer alltid seg selv. Det offentlige apparatet eser ut på din bekostning gjennom vedvarende inflasjon og aggressive skatteskjerpelser.
Hvordan kveler statlig overforbruk privat verdiskaping?
Når makt og kapital systematisk sentraliseres hos politikere, forsvinner evnen til reell markedsinnovasjon. Politikere elsker å fremstå som reddende engler, men dette er et farlig bedrag som kveler verdiskapingen samfunnet faktisk lever av. Mamdanis gigantbudsjett er et klokkeklart bevis på statlig planleggingssvikt, hvor kortsiktig politisk gevinst prioriteres foran langsiktig bærekraft.
Løsningen krever desentralisering av makt og en drastisk reduksjon av det offentliges grep om kapitalen. Først når individets frihet og eiendomsrett respekteres fullt ut, kan vi unngå den økonomiske stagnasjonen som følger i kjølvannet av slike budsjettillusjoner.
Liberalistisk Allianse Norge
