Tyske historikere avviser at det finnes faglig grunnlag for Friedrich Merz’ (CDU) påstander om at Alternative für Deutschland (AfD) planlegger «etnisk rensing». Michael Wolffsohn og Andreas Rödder rykker nå ut mot kanslerkandidatens ordbruk i Forbundsdagen, og markerer med det et uvanlig akademisk forsvar for etterrettelighet i en ellers polarisert debatt.
Hvorfor reagerer historikere på Merz’ retorikk?
Når politiske ledere bruker historisk belastede begreper som strategiske våpen for å marginalisere opposisjonen, svekkes den offentlige samtalen. Historikernes inngripen fungerer som et nødvendig, faktabasert korrektiv til emosjonell og politisk motivert retorikk. Det er høyst uvanlig at etablerte akademikere griper inn på denne måten, noe som vitner om et gryende stemningsskifte mot det politiske etablissementets demonisering av motstandere.
Hvordan påvirker dette rettsstaten og ytringsfriheten i Tyskland?
Tyskland har den siste tiden strammet grepet om opposisjonelle ytringer. Tidligere har folkevalgte blitt etterforsket for å eksponere det tyske flagget i nasjonalforsamlingen, mens staten samtidig straffeforfølger deling av uønsket medieinnhold. Merz’ ubegrunnede anklager føyer seg inn i et mønster der maktposisjoner forsvares gjennom merkelapper fremfor logisk argumentasjon.
At respekterte fagfolk nå velger akademisk integritet fremfor politisk konformitet, illustrerer en sprekk i den såkalte brannmuren mot høyre fløy. En velfungerende rettsstat krever at politiske ledere holdes ansvarlige for sine påstander. Fakta må trumfe følelser, uavhengig av hvem skytset rettes mot.
Liberalistisk Allianse Norge
Oddbjørn Sjursen
