Norge innfører fra 1. januar 2025 nye miljøavgifter på engangsemballasje som vil pålegge betydelige administrative og økonomiske byrder på næringslivet. Avgiftene varierer fra 1,70 kroner for kartong og papp til 6,91 kroner for glass og metall per enhet, med plast som belastes med 4,18 kroner.
Administrative kostnader og markedshindringer
Tiltaket er en direkte følge av EU-direktivet om plastprodukter, som Norge har forpliktet seg til å implementere. Bedrifter må nå administrere enda et avgiftslag i tillegg til eksisterende reguleringer, noe som øker byråkratiet og reduserer konkurranseevnen.
NHO Service og Handel har inngått et partnerskap med myndighetene for å halvere bruken av engangsemballasje innen 2026.
«Dette er et partnerskap som er et ledd i Norges oppfølgning av EUs direktiv om plastprodukter,» uttaler Linda Vist, direktør for handel i NHO Service og Handel.
Konsekvenser for konkurransedyktighet
Avgiften kommer på toppen av at EU planlegger forbud mot servering av mat i engangsemballasje på restauranter fra 2030. Kombinert med mål om å redusere emballasjeavfall med 5 % innen 2030, 10 % innen 2035 og 15 % innen 2040, står norske bedrifter overfor omfattende strukturelle endringer.
Statistikk viser at hver europeer genererte 188,7 kilo avfall fra emballasje i 2021, mens emballasjeindustrien hadde en omsetning på rundt 355 milliarder euro i 2018. Disse tiltakene vil tvinge frem kostbare omstillinger i hele verdikjeden, kostnader som til syvende og sist vil belaste forbrukerne gjennom høyere priser.
Liberalistisk Allianse Norge
