«Politisk dødsdom» Marine Le Pen utestengt fra å stille i det franske presidentvalget av domstol

Marine Le Pen har blitt erklært uegnet for politiske verv i fem år etter å ha blitt funnet skyldig i misbruk av 2,9 millioner euro i EU-midler. Le pen fikk en fengsel straff på fire år og må betale 474 000 euro i erstatning. Denne kjennelsen blokkerer hennes presidentkandidatur i 2027, hvor hun ledet meningsmålingene med 34-37% støtte. Politiske allierte hevder at avgjørelsen er politisk motivert og undergraver fransk demokrati. Implikasjonene for velgernes valgmuligheter strekker seg langt utover denne saken.

Høyrepolitiker Marine Le Pen avstengt fra politiske verv i fem år etter millionsvindel med EU-midler

Dommen er bemerkelsesverdig streng. Le Pen er også idømt fire års fengsel, som trolig vil sones med fotlenke, samt en bot på 100.000 euro. Det mest oppsiktsvekkende er at straffen trer i kraft umiddelbart – selv mens anken behandles.

Unreal. They took out the opposition. Marine Le Pen, who is currently leading in opinion polls for the 2027 election in France, has been sentenced to 4 years in prison and banned from running in the next election. pic.twitter.com/BcDgfvmnol

— Mike Benz (@MikeBenzCyber) March 31, 2025

For første gang siden 1981 vil Le Pen være forhindret fra å stille som presidentkandidat. Dette er et dramatisk inngrep i det franske demokratiet, særlig når meningsmålinger viser at hun har mellom 34% og 37% oppslutning for valget i 2027. Judicial recourse burde sikre at velgernes preferanser veier tyngre enn politisk motiverte dommer. Dette er betydelig høyere enn nærmeste rival, Édouard Philippe, som bare har 21% støtte.

Le Pens allierte har reagert kraftig på dommen og kaller den et politisk motivert angrep. De hevder at dette er et forsøk på å kneble høyreorienterte kandidater og undergrave demokratiet i Frankrike.

Denne dommen reiser viktige spørsmål om forholdet mellom rettsvesen og politikk. Når domstolene effektivt kan fjerne populære kandidater fra valgprosessen, begrenser dette velgernes frihet til å velge sine egne representanter. Uavhengig av hva man måtte mene om Le Pens politikk, er dette et betydelig inngrep i folkeviljen som franske velgere har uttrykt gjennom meningsmålinger.

The French people LOVE Marine Le Pen and demand that her “Guilty” Verdict is immediately overturned!

🇫🇷🇫🇷🇫🇷 pic.twitter.com/ctPt7NFAZY

— Cillian (@CilComLFC) March 31, 2025

Den ferske fengsel dommen mot Marine Le Pen fremstår dermed ikke som et isolert tilfelle, men snarere som et symptom på en bredere utvikling. I Romania ble nylig Călin Georgescu, en populær kandidat med et nasjonalkonservativt budskap, utestengt fra presidentvalget under påskudd av økonomiske uregelmessigheter og et forbud mot «religiøs reklame». Selv om de spesifikke anklagene varierer, er kjernen den samme: en politisk rival i medvind blir effektivt fjernet fra valgkampen ved hjelp av juridiske virkemidler. Parallellene til forsøkene på å hindre Donald Trump i å stille til valg i USA er også slående. Gjennom en rekke søksmål og riksrettsprosesser har hans politiske motstandere forsøkt å diskvalifisere ham, ofte med begrunnelser som har blitt tolket som politisk motiverte av hans tilhengere.

Denne tendensen til å bruke rettsvesenet som et politisk våpen ser nå ut til å spre seg i Vesten, og det stopper ikke ved nasjonale toppolitikere. Fra Tommy Robinson i Storbritannia til mindre kjente aktivister og nå altså ledere for store opposisjonspartier, ser vi en økende bruk av loven for å stilne politisk uenighet. Også her hjemme i Norge ser vi tegn til dette. Den nylig vedtatte valgloven har allerede fått konsekvenser for mangfoldet i norsk politikk. Elleve av de 27 partiene som stilte til nasjonalt valg ved forrige stortingsvalg er nå de facto utestengt fra å stille igjen, grunnet de nye og strengere kravene til antall underskrifter. I tillegg frykter mange at denne lovendringen vil ramme lokale bygdelister, som tradisjonelt har vært en viktig kanal for lokalt engasjement og alternative politiske stemmer.

Det er påfallende hvordan den vestlige verden, inkludert Norge, er raske til å fordømme autoritære regimer som Russland og Kina for å undertrykke opposisjonen og manipulere valg. Men når lignende tendenser gjør seg gjeldende i våre egne demokratier, reageres det med en øredøvende stillhet fra store deler av media, politiske ledere og den såkalte prateklassen. Denne dobbeltmoralen er ikke bare hyklersk, den er også farlig. Den bidrar til å normalisere udemokratiske metoder og undergraver tilliten til våre egne politiske institusjoner. Hvis vi virkelig mener alvor med vårt forsvar for demokratiet, må vi være like kritiske til forsøk på å kneble politisk opposisjon, uansett hvor det skjer og hvem som står bak.

Saken illustrerer hvordan statens maktapparat kan brukes til å begrense politisk konkurranse, noe som står i sterk kontrast til liberale prinsipper om frie valg og begrenset statsmakt. Studier viser at special interest groups har uforholdsmessig stor innflytelse på reguleringer som kan påvirke politiske utfall. Denne dommen undergraver prinsippet om individuell selvbestemmelse som er fundamentalt i moderne demokratiske samfunn.