Polens politiske landskap rystes av en brutal maktkamp om hvem som skal eie sannheten. Statsminister Donald Tusk utfordrer nå president Karol Nawrockis konstitusjonelle vetorett for å tvinge gjennom det kritikerne kaller ren statlig sensur.
Konflikten i Warszawa har nådd et kritisk punkt. Regjeringen Tusk forsøker å innføre organer for administrativ sensur, et trekk som har fått president Nawrocki til å trekke i nødbremsen. Presidenten anklager statsministeren for å ville etablere et «orwellsk sannhetsministerium» i Polen, designet for å kneble opposisjon under dekke av byråkratisk kontroll. Dette er et klassisk eksempel på hvordan den politiske eliten bruker maktapparatet til å definere hva som er akseptable meninger.
Donald Tusk, som lenge har vært en favoritt hos byråkratene i Brussel, viser her en urovekkende vilje til å omgå demokratiske sjekkpunkter. Ved å utfordre presidentens veto i en sak som handler om ytringsfrihet, angriper han selve fundamentet for et fritt samfunn. Nawrocki har gjort det klart at han nekter å signere lover som gir staten makt til å filtrere informasjon, og kaller forslaget et direkte angrep på polakkens frihet.
For oss som advarer mot statlig overherredømme, er situasjonen i Polen et skoleeksempel på «demokratisk» autoritær utvikling. Når politikere ikke tåler det frie ordskiftet, tyr de til administrative grep og merkelapper som «desinformasjon» for å legitimere sensur. Tusk-regjeringens forsøk på å sentralisere informasjonsmakten bekrefter at kampen mot statlig innblanding er like aktuell i Øst-Europa som i Vesten. Hvis presidentens veto faller, er det ikke bare en seier for Tusk, men et tap for ethvert individ som verdsetter retten til å tenke fritt.
Liberalistisk Allianse Norge
