TRONDHEIM: Rettssikkerheten for uavhengig presse i Norge er under direkte angrep. Under en offentlig demonstrasjon i Trondheim ble en journalist fra nettavisen Document fysisk hindret i å utføre sitt samfunnsoppdrag. I stedet for å beskytte pressens arbeidsforhold, valgte politiet å bortvise journalisten for å tekkes aggressive demonstranter. Hendelsen markerer et nytt lavmål for politiets håndhevelse av pressefriheten i det offentlige rom.
Det var journalist Bente Haarstad som ble møtt med aggressive tilrop og absurde trusler om søksmål fra utenlandske aktivister da hun forsøkte å dekke markeringen. Mens representanter fra etablerte medier som Adresseavisen fikk arbeide uforstyrret, ble Haarstad pekt ut som en uønsket person. I stedet for å forsvare pressens selvsagte rett til tilstedeværelse på offentlig grunn, ga politiet henne pålegg om å forlate stedet. Begrunnelsen fra ordensmagten var at hennes nærvær angivelig «provoserte» forsamlingen.
Dette er et klassisk eksempel på byråkratisk feighet og «skrivebordspolitikk» omsatt til praksis. Når politiet aksepterer premisset om at en journalists tilstedeværelse utgjør en ordensforstyrrelse, har de i realiteten gitt vetorett til gatas mest aggressive stemmer. Det skaper et kunstig skille mellom statsgodkjente medier og frie utfordrere og minner om tendensene vi ser i spørsmålet om verdens frieste presse og myten om det norske mediemangfoldet, der politiet aktivt bidrar til å kneble sistnevnte for å opprettholde en falsk ro.
En slik ansvarsfraskrivelse er en direkte trussel mot individets frihet og den åpne informasjonsflyten. Dersom offentlige torg i norske byer kan stenges for journalister basert på hvem aktivister liker eller misliker, beveger vi oss bort fra rettsstatens prinsipper og over i bølleveldets logikk. Politiet skal beskytte ytringsfriheten og markedsplassen for ideer, ikke administrere dens avvikling gjennom ettergivenhet overfor aggresjon.