Kampen om informasjonsflyten har tatt en uventet vending. Forbrukere som er leie av at Google filtrerer bort konservative stemmer fra nyhetsbildet, har nå fått et verktøy i hendene. Google har nylig lansert funksjonen «Preferred Sources» (foretrukne kilder), som lar brukere manuelt instruere søkemotoren til å inkludere nettsteder som Breitbart News i den prominente «Top Stories»-seksjonen. Dette markerer et brudd med praksisen der algoritmer systematisk har nedprioritert innhold som strider mot det etablerte narrativet.
For oss som følger mediemarkedet tett, er dette en innrømmelse á la carte. Hvorfor er en slik funksjon nødvendig? Svaret ligger i det Googles egen AI, Gemini 2.5 Pro, angivelig har omtalt som selskapets «enestående algoritmiske undertrykkelse» av konservative medier. I årevis har søkeresultatene vært en svart boks hvor trafikk til sider som Breitbart har blitt strupte, mens etablerte mediehus har fått fripass til toppen av resultatlisten.
Funksjonen fungerer ved at du, med noen få tastetrykk, utpeker dine egne kilder. Når du har logget inn og lagt til Breitbart eller andre alternative medier som en «foretrukket kilde», vil Google bli tvunget til å vise deg disse sakene side om side med innhold fra deres vanlige partnere. Det er en liten seier for forbrukermakten over teknokratisk styring. Det er prinsipielt interessant at man i 2024 aktivt må be om å få se en av USAs største nyhetskilder, mens andre blir servert på sølvfat.
Dette skjer i kjølvannet av avsløringer om at Biden-administrasjonen har utøvd direkte press på teknologigiganter for å sensurere innhold de fant politisk ubehagelig, enten det gjaldt COVID-19 eller jeg-pc-skandalen. Tilliten til at algoritmene er nøytrale er for lengst knust. At Google nå gir brukerne en bakdør inn til usensurert nyhetsstrøm, kan tolkes som et forsøk på å demme opp for kritikken før den blir juridisk farlig.
Jeg undres om mannen i gata er klar over hvor kuratert virkelighetsoppfatningen hans har vært frem til nå? Ved å ta dette verktøyet i bruk, sender man et signal om at man verdsetter et fritt marked for ideer høyere enn en trygg, ferdigtygd virkelighetssjekk fra Silicon Valley. Det er på høy tid at ansvaret for kildekritikk flyttes tilbake der det hører hjemme: hos den enkelte leser, ikke i koden til et monopol.