En alvorlig tiltale har rystet de akademiske miljøene i Sør-Norge. En ansatt i en stipendiatstilling ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er nå tiltalt for å ha fremsatt massive trusler om terrorhandlinger rettet mot sentrale samfunnsinstitusjoner. Det er statsadvokaten som har tatt bevisene til følge og reist sak mot mannen, som i kraft av sin stilling er finansiert av norske skattebetalere.
Ifølge tiltalen skal mannen ha sendt e-poster med eksplisitte trusler om å bombe Det kongelige slott og 112-sentralen. Dette er ikke gutteromsstreker, men trusler mot statens øverste hode og den infrastrukturen som skal sikre borgernes trygghet i kriser. Alvoret stoppet ikke der; stipendiaten skal også ha truet med å «skyte alle» ved Universitetet i Oslo (UiO) under en telefonsamtale.
Det er verdt å merke seg at politiet tok situasjonen på største alvor. Pågripelsen skjedde dramatisk da beredskapstroppen – politiets skarpeste redskap mot terror og grov kriminalitet – aksjonerte mot mannen på en adresse i Oslo. Dette vitner om at truslene ble vurdert som reelle og akutte. At en person i en betrodd, offentlig finansiert stilling kan utgjøre en slik sikkerhetsrisiko, reiser fundamentale spørsmål om interne rutiner og sikkerhet ved våre utdanningsinstitusjoner.
Fra et liberalistisk ståsted er statens primære oppgave å beskytte borgernes liv og eiendom mot aggresjon. Når trusler om bombing og masseskyting fremsettes, er dette et direkte angrep på individets frihet til å bevege seg trygt. Samfunnskontrakten krever at slike brudd på ikke-aggresjonsprinsippet møtes med rettsvesenets fulle tyngde. Det er nå opp til domstolen å avgjøre skyldspørsmålet, men saken står allerede som en påminnelse om at trusler mot samfunnssikkerheten kan komme fra innsiden av etablerte institusjoner, ikke bare fra eksterne fiender.
1 kommentar
Comments are closed.