Statsminister Jonas Gahr Støre, Emmanuel Macron og Ursula von der Leyen står nå samlet i koret som fordømmer Donald Trumps tolltrusler som «uakseptable». Det er en fascinerende oppvisning i politisk teater fra ledere som selv administrerer et av verdens mest proteksjonistiske handelssystemer.
Bakgrunnen er Trumps seneste utspill om å innføre 10 prosent toll på varer fra land som han mener utnytter amerikansk sikkerhetspolitikk – et direkte svar på det han anser som europeisk gratispassasjer-mentalitet. Reaksjonen fra Oslo og Brussel var forutsigbar: Moralsk indignasjon og advarsler om handelskrig. Men mens Støre er travelt opptatt med å signalisere dydighet, overser han at EU driver med nøyaktig det samme.
Det er ingen prinsipiell forskjell på Trumps maktbruk og EUs egne straffetoller. Brussel har i årevis brukt markedsmakt som politisk brekkstang, enten det er gjennom sanksjonsregimer eller den såkalte karbontollen (CBAM). Sistnevnte er i praksis en proteksjonistisk mur designet for å skjerme europeisk industri mot konkurranse utenfra. Når EU straffer handelspartnere med reguleringer, kalles det «ansvarlighet». Når USA krever betaling for sikkerhetsgarantier, kalles det «uakseptabelt».
Tall fra Den europeiske sentralbanken (ECB) viser at EUs interne barrierer og byråkrati koster europeisk økonomi mer enn hva Trumps tollsatser trolig vil ramme. Støres unnvikende holdning til amerikansk realpolitikk er risikabel. Trump inviterer til en transaksjon – en forhandling om faktiske kostnader. Støre svarer med moralisme. For norske bedrifter som lever av eksport, er denne strategien farlig. Vi risikerer å bli stående igjen som tapere, fanget mellom et USA som krever handling og et Europa som kveler seg selv i redsel for reell markedskonkurranse.
Les også: Syndebukken Trump: Avkler Vest-Europas selvpåførte forfall
Liberalistisk Allianse Norge
