Norge kveles av staten: Krever kutt fra 66 til 30 prosent

Den norske staten har vokst seg ut av alle proporsjoner. Med en offentlig andel av BNP på svimlende 66 prosent, advarer nå kritiske røster om at vi styrer mot fullstendig stagnasjon. Løsningen er radikal, men nødvendig: En slankekur som kutter statens omfang ned til 30 prosent.

Det er en brutal realitetssjekk som nå treffer den norske samfunnsdebatten. Mens husholdninger og bedrifter tvinges til å snu på hver krone, fortsetter offentlig sektor å ese ut med uforminsket styrke. Nye analyser indikerer at over to tredjedeler av verdiskapingen i Norge nå styres eller kontrolleres av det offentlige. Dette kveler privat initiativ og låser milliarder i uproduktivt byråkrati. Når denne utviklingen eskalerer, ser vi tydelig at når staten eser ut, forvitrer selve tryggheten.

– Vi har passert et kritisk punkt hvor staten ikke lenger tjener befolkningen, men lever av den. Å redusere offentlig sektor fra over 60 til rundt 30 prosent er ikke bare teoretisk mulig, det er helt nødvendig for å unngå en fremtidig systemkollaps, sier makroøkonom Peder Holm i en fersk podcast-analyse.

Holm peker på at den enorme offentlige sektoren lider av den klassiske «Baumol-effekten», der kostnadene eksploderer uten at tjenestene blir bedre. Konsekvensen er at privat verdiskaping må bære en stadig tyngre ryggsekk av ineffektivitet.

– Når politikere skaper kunstige skiller mellom offentlig og privat ansvar for å rettferdiggjøre sin egen makt, ender vi opp med et byråkratisk overherredømme. Resultatet er skrivebordspolitikk som er fullstendig frakoblet virkeligheten i norsk næringsliv. Vi må frigjøre kapitalen fra statens klamme hånd og gi den tilbake til de som faktisk skaper verdiene, poengterer Holm.

Forslaget om en halvering av offentlig sektor vil utvilsomt møte motstand i det politiske miljøet, men tallenes tale er klar. Med nesten 30 prosent av arbeidsstyrken på offentlig lønningsliste, har Norge malt seg inn i et hjørne få andre vestlige land befinner seg i. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å kutte, men om vi har råd til å la være.