Norge produserte svimlende 161,8 TWh strøm i 2025– det høyeste nivået i historien. Likevel strammer norske husholdninger inn på forbruket som om vi befant oss i en permanent mangelsituasjon. Dette er fortellingen om hvordan nasjonal overflod blir gjort utilgjengelig for befolkningen gjennom politisk konstruerte markeder.
Ferske tall fra NVE bekrefter at fjoråret var ekstremt vått, med 22 TWh mer nedbørsenergi enn et normalår. I et fritt og fungerende marked ville et slikt massivt tilbudsoverskudd ført til nær bunnpriser for forbrukerne. I stedet ser vi at strømregningen forblir en effektiv melkeku for staten, der prisen dikteres av prissmitte fra kontinentet fremfor fyllingsgraden i egne magasiner. Vi ser det samme mønsteret som i KRAFTREKORD 2024: Flom av strøm, men prisene består, der sammenhengen mellom tilbud og pris er koblet fra hverandre av politiske årsaker.
Paradokset avslører en villet utvikling der kraft ikke lenger betraktes som fundamental infrastruktur, men som en finansiell spekulasjonsvare. Mens vannkraften fosser gjennom turbinene, sørger utenlandskablene for at prisen ofte settes av marginalkostnaden på gasskraft i Tyskland. Når tilbudet er rekordhøyt, tilsier økonomisk logikk at prisen skal ned. Men i det norske kraftregimet har systemdesignet trumfet de økonomiske naturlovene.
Rapporter fra blant andre De Facto underbygger hvordan dagens modell prioriterer europeisk markedsintegrasjon foran nasjonal konkurransekraft og prisstabilitet. Dette er byråkratisk «skrivebordspolitikk» som frikobler fysiske realiteter fra økonomiske konsekvenser for sluttbrukeren. Resultatet er en massiv formuesoverføring fra norske familier og bedrifter til statskassen og kraftselskapene.
Når vi produserer mer kraft enn noensinne, men likevel må spare på varmen, har systemet feilet fullstendig. Løsningen er ikke mer byråkratisk strømstøtte – som i realiteten bare er en delvis tilbakebetaling av folkets egne penger – men en strukturell endring som sikrer at norske naturressurser igjen blir et konkurransefortrinn for privatpersoner og næringsliv, ikke en skjult skattefelle.