(OSLO) Det som skulle være en kontrollert nedkjøling av norsk økonomi, fremstår nå som en iskald avstraffelse av vanlige husholdninger. Nye tall viser at gjeldsveksten akselererer kraftig, stikk i strid med Norges Banks teoretiske modeller.
Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) økte publikums innenlandske bruttogjeld med 4,4 prosent fra desember 2024 til desember 2025. Dette er et markant hopp fra 3,9 prosent bare måneden før. For oss i redaksjonen bekrefter dette en urovekkende trend: Rentevåpenet biter ikke på selve årsaken til gjelden, men piskeslaget treffer folks privatøkonomi med full styrke.
Norges Bank har lenge operert etter prinsippet om «kontantstrømkanalen» – en byråkratisk omskriving for å tappe husholdningene for kjøpekraft for å dempe prisveksten. Teorien er at dyrere lån skal få folk til å bruke mindre. Realiteten er imidlertid at folk ikke slutter å låne; de må låne mer for å betjene kostnadene i et samfunn der staten har gjort det ekstremt dyrt å leve. Når tolvmånedersveksten gjør et byks på 0,5 prosentpoeng på én måned, er det et tydelig signal om at mange nå lånefinansierer løpende utgifter eller refinansierer for å holde hodet over vannet.
Dette gjeldshenget er ikke et resultat av uansvarlige borgere, men av en uansvarlig politikk. Vi ser nå den samme tendensen som i saken om leieprissjokket hvor regjeringens politikk kveler markedet. Kombinasjonen av rigide boligreguleringer og et skattetrykk som spiser av disponibel inntekt, tvinger middelklassen inn i bankenes klør. Mens det offentlige Norge eser ut uten reelle budsjettbegrensninger, er det privat sektor og familier som må ta opp lån for å kompensere for reallønnsnedgang.
Utlånsforskriften, som politikerne hevder er der for vår beskyttelse, fungerer i praksis som en tvangstrøye som hindrer fleksibilitet når krisen treffer. Resultatet er et «gjeldsslaveri» hvor handlingsrommet til livsutfoldelse og verdiskaping ofres på rentepostens alter. At gjeldsveksten øker tross rekordhøye renter, er den endelige dommen over en feilslått pengepolitikk som rammer blindt og hardt.