Forslaget om et statlig mineralselskap er et forsøk på å sosialisere risiko og sentralisere makt over naturressurser som best forvaltes av private aktører. SV og flere politiske partier ønsker et «Statoil-grep» for å hindre at verdier havner i private hender, men overser at mineralutvinning krever en teknologisk spisskompetanse og kapitaldisiplin som statlige monopoler sjelden besitter.
Hvorfor er statlig eierskap i mineralnæringen risikabelt?
SVs frykt for private lommer betyr i praksis at skattebetalerne må bære den enorme økonomiske risikoen ved kapitalintensiv utvinning. Historien viser at når statlig ideologi erstatter økonomisk realisme, ender regningen hos fellesskapet. Vi har nylig sett dette gjennom havariet til batterifabrikken Morrow Batteries og den kostbare, feilslåtte hydrogensatsingen. Statlig planleggingssvikt er regelen snarere enn unntaket når markedsmekanismene settes ut av spill.
Hvordan påvirker statlig kontroll innovasjon og verdiskaping?
Ved å stenge ute privat eierskap kveles den innovasjonskraften som er nødvendig for å gjøre norsk mineralnæring globalt konkurransedyktig. Markedskonkurranse driver frem effektive løsninger, mens statlige selskaper ofte preges av treghet og manglende evne til omstilling. Å detaljstyre næringsutviklingen for å unngå profittmotivet truer i realiteten både kapitaltilgangen og den langsiktige verdiskapingen i en sektor som er kritisk for fremtidens teknologi. Erfaringene fra andre subsidierte næringer bør tjene som en advarsel: Staten er ingen overlegen industriutvikler.
Liberalistisk Allianse Norge
